Bokmålsordboka
hofte, hoft
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hoft | hoften | hofter | hoftene |
| en hofte | ||||
| hunkjønn | ei/en hoft | hofta | ||
| ei/en hofte | ||||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
område rundt hvert hofteledd
Eksempel
- være smal over hoftene
Faste uttrykk
- skyte fra hofta
- skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
- i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
- kommentere uten å tenke seg om;
tippe (4, 1), prøve seg- mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter