Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 185 oppslagsord

fotball

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. ball brukt til fotballspill
    Eksempel
    • sparke til fotballen
  2. Eksempel
    • spille fotball;
    • mange følger med på norsk fotball;
    • det ble vist mye god fotball under VM

Faste uttrykk

  • amerikansk fotball
    idrett som spilles av to lag med en oval ball;
    jamfør rugby

slå en pasning

Betydning og bruk

i fotball: sentre;

på lissa

Betydning og bruk

i fotball: på skuddklar fot;
Se: lisse
Eksempel
  • han fikk ballen rett på lissa

indirekte frispark

Betydning og bruk

i fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først;

store fri

Betydning og bruk

langt friminutt midt på skoledagen;
Se: fri
Eksempel
  • elevene spilte fotball i store fri

legge ballen død

Betydning og bruk

Se: ball
  1. stanse ballens bevegelse (for eksempel i fotball)
  2. avslutte en (vanskelig) sak

ha rede på

Betydning og bruk

ha kjennskap til;
Se: rede
Eksempel
  • jeg har ikke rede på fotball

gult kort

Betydning og bruk

i fotball: advarsel som en spiller pådrar seg ved ureglementert spill;
Se: gul

flaske opp

Betydning og bruk

Se: flaske
  1. ernære spedbarn eller dyreunge med melk fra tåteflaske
  2. venne til fra tidlig alder
    Eksempel
    • være flasket opp med musikk;
    • han er flasket opp på fotball

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten;
    spenne
    Eksempel
    • sparke noen på leggen;
    • hun sparket etter angriperen;
    • sparke til en ball;
    • de sparker fotball i friminuttene;
    • hesten sparket bakut
  2. gi avskjed på kort varsel;
    gi sparken
    Eksempel
    • sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • sparke bein under
    prøve å ødelegge en sjanse
  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
  • sparke fra seg
    gjøre motstand
    • sparke fra seg og bryte seg løs
  • sparke imot
    sette seg til motverge