Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

fornekte

verb

Opphav

Betydning og bruk

unnlate å gå med på eller erkjenne;

ta avstand fra, nekte (2), avsi (1)

Eksempel

fornekte sin fortid;
fornekte det uunngåelige;
fornekte et faktum

Faste uttrykk

fornekte seg
avvike fra sin normale atferd;
handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
partiet fornekter seg ikke;
hun må fornekte seg selv

fornekte seg

Betydning og bruk

avvike fra sin normale atferd;

handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet;

Eksempel

partiet fornekter seg ikke;
hun må fornekte seg selv

gudsfornektelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å fornekte Gud;

fornektelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å fornekte;

Eksempel

fornektelse av problemer;
leve i fornektelse;
fornektelse av sakens natur

- gudsfornektelse
- holocaustfornektelse
- selvfornektelse

renegat

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin av renegare ‘fornekte’

Betydning og bruk

trosfornekter, frafallen;

forsverge

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (

Betydning og bruk

nekte å tro;
fornekte
Eksempel
- jeg ville ha forsverget at det kunne skje;
- en skal aldri forsverge noe

Faste uttrykk

forsverge seg på
forbanne seg på

for- 2

prefiks

Opphav

av tysk vor- eller ver-

Betydning og bruk

prefiks (1) med uklar betydning i en rekke verb;
i ord som forbedre, forbause, fordrive, forklare, fornekte, fornemme, forsake og fortape
prefiks (1) som forsterker betydningen til etterleddet;
i ord som forblø, forfryse, forsove, forspise og fortie

avsverge

verb

Betydning og bruk

ta avstand fra;

fornekte noe ved ed (1)

Eksempel

bli tvunget til å avsverge sin tro