Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

fornekte

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

unnlate å gå med på eller erkjenne;
ta avstand fra, nekte (2), avsi (1)
Eksempel
  • fornekte sin fortid;
  • fornekte det uunngåelige;
  • fornekte et faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike fra sin normale atferd;
    handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
    • partiet fornekter seg ikke;
    • hun må fornekte seg selv

fornekte seg

Betydning og bruk

avvike fra sin normale atferd;
handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet;
Eksempel
  • partiet fornekter seg ikke;
  • hun må fornekte seg selv

gudsfornektelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å fornekte Gud;

fornektelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å fornekte;
Eksempel
  • fornektelse av problemer;
  • leve i fornektelse;
  • fornektelse av sakens natur

renegat

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin av renegare ‘fornekte’

Betydning og bruk

trosfornekter, frafallen;

forsverge

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. nekte å tro;
    Eksempel
    • jeg ville ha forsverget at det kunne skje;
    • en skal aldri forsverge noe

Faste uttrykk

  • forsverge seg på
    forbanne seg på

for- 2

prefiks

Opphav

av tysk vor- eller ver-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) med uklar betydning i en rekke verb;
  2. prefiks (1) som forsterker betydningen til etterleddet;

avsverge

verb

Betydning og bruk

ta avstand fra;
fornekte noe ved ed (1)
Eksempel
  • bli tvunget til å avsverge sin tro