Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

forkle 2

verb

Opphav

av for- (2 og kle

Betydning og bruk

kle ut, maskere
Eksempel
  • forkle seg
  • brukt som adjektiv
    • være forkledd som cowboy
Artikkelside

forkle 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. klesplagg til å ha på framsiden av kroppen, utenpå de andre klærne, som vern mot søl og slitasje
    Eksempel
    • slakteren har på seg et stort, hvitt forkle;
    • knytte forkleet rundt livet
  2. i overført betydning: anstand (2)
    Eksempel
    • være forkle for noen
Artikkelside

formumme seg

Betydning og bruk

maskere eller forkle seg;
Sjå: formumme
Artikkelside

-kle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tøystykke der førsteleddet nevner type eller bruk;
jamfør klede (1, 2);
i ord som forkle (1, tørkle og åkle
Artikkelside

smekke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å slå med, særlig i sammensetningen
    Eksempel
    • fluesmekke
  2. søleklut til å feste under haken på småbarn
  3. klaff, overstykke på forkle eller overall
Artikkelside

travestere

verb

Opphav

fra fransk og, italiensk, av latin trans- og vestire ‘kle’; jamfør trans- egentlig ‘forkle’ (II)

Betydning og bruk

litt. gi et høytstående emne tilsiktet komisk form
Artikkelside

formumme

verb

Opphav

fra tysk ‘gjøre utydelig, tilsløre’, sisteleddet beslektet med mumle; av for- (2

Betydning og bruk

gjøre ugjenkjennelig
  • brukt som adjektiv
    • en formummet skikkelse

Faste uttrykk

  • formumme seg
    maskere eller forkle seg
Artikkelside

forkledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kle (seg) ut eller maskere;
    jamfør forkle (2
    Eksempel
    • feire karneval med forkledning og sang
  2. drakt som en er forkledd i
    Eksempel
    • en raner i forkledning
Artikkelside

fangskinn

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skinn (1

Betydning og bruk

forkle av skinn som visse håndverkere bruker
Artikkelside

anstand

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør anstå

Betydning og bruk

  1. verdig holdning, framtreden
    Eksempel
    • føre seg med anstand
  2. (eldre) person som passer på at andre (yngre) oppfører seg anstendig;
    Eksempel
    • være med som anstand
Artikkelside
Side 1 av 2