Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
723 treff

Bokmålsordboka 723 oppslagsord

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside

folke

verb

Faste uttrykk

  • folke seg
    lære folkeskikk
Artikkelside

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. klar til å gjøre det som ønskes eller kreves
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe;
    • folk er villige til å betale ganske mye for et sånt hus;
    • være villig til å ofre livet for noe;
    • finne noen som er villige til å støtte saken med penger
    • brukt som adverb:
      • si seg villig til noe
  2. som uten vanskeligheter gjør eller går med på noe
    Eksempel
    • finne en villig person å sjekke opp;
    • arbeide med villige hender;
    • flink og villig;
    • en villig plante
    • brukt som adverb:
      • fisken bet villig;
      • villig innrømme noe;
      • hun fulgte villig med til rektors kontor

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i ett sett;
    stadig, gjerne
    • hun fortalte villig vekk om pinlige hendelser fra eget liv;
    • komikeren fleipet villig vekk om eget utseende
Artikkelside

vigselrett, vigselsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. myndighet til å vie (5) folk
    Eksempel
    • ordføreren har vigselrett
  2. rett til å gifte seg
    Eksempel
    • få vigselrett for homofile
Artikkelside

villede, vill-lede, villeie, vill-leie

verb

Betydning og bruk

lede noen til å få en uriktig oppfatning av noe;
føre på villspor
Eksempel
  • villede folk med uriktige opplysninger;
  • etterforskningen ble villedet av falske spor
  • brukt som adjektiv:
    • framstillingen var direkte villedende;
    • gi villedende opplysninger
Artikkelside

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Eksempel
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Faste uttrykk

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet
Artikkelside

ha/være å velge i

Betydning og bruk

kunne velge blant;
Se: velge
Eksempel
  • i bokhylla er det mye å velge i;
  • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
  • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
Artikkelside

vender 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vendr

Betydning og bruk

person av et vestslavisk folk som i middelalderen bodde langs østersjøkysten av Tyskland
Artikkelside

velmenende, velmeinende

adjektiv

Betydning og bruk

som mener det godt
Eksempel
  • snille og velmenende folk
Artikkelside

teutoner

substantiv hankjønn

Opphav

av latin teutoni, teutones; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’

Betydning og bruk

fram til cirka 100 f.Kr.: person som tilhørte en germansk stamme som opprinnelig kom fra Jylland
Eksempel
  • teutonerne sloss mot romerne
Artikkelside