Avansert søk

719 treff

Bokmålsordboka 719 oppslagsord

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen

folke

verb

Faste uttrykk

  • folke seg
    lære folkeskikk

snødag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag da det faller mye snø, eller det ligger mye snø
Eksempel
  • sesongens første snødager førte til såpeglatte veier;
  • på vinterens beste snødager er mange folk på fjellet

snobbe nedover

Betydning og bruk

på en tilgjort måte prøve å oppføre seg og leve som folk fra lavere sosiale lag i samfunnet enn en selv;
Se: snobbe
Eksempel
  • anklage kongen for å snobbe nedover

snøsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;

snødrive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

haug av sammenføket snø
Eksempel
  • det lå svære snødriver overalt, og folk snublet omkring

snobbe

verb

Betydning og bruk

være snobbete (1);
prale
Eksempel
  • snobbe med noe;
  • finnes det en mer usmakelig måte å snobbe på?

Faste uttrykk

  • snobbe nedover
    på en tilgjort måte prøve å oppføre seg og leve som folk fra lavere sosiale lag i samfunnet enn en selv
    • anklage kongen for å snobbe nedover

utilgjengelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. umulig eller vanskelig å komme til eller ferdes på
    Eksempel
    • en utilgjengelig fjellhylle
  2. vanskelig å forstå
    Eksempel
    • boka er utilgjengelig for vanlige folk
  3. sperret for innsyn
    Eksempel
    • materialet er utilgjengelig for forskere
  4. vanskelig å få kontakt med eller komme inn på;
    Eksempel
    • ha et utilgjengelig vesen
  5. som ikke er åpen for eller lar seg påvirke av;
    Eksempel
    • være utilgjengelig for fornuft

teutoner

substantiv hankjønn

Opphav

av latin teutoni, teutones; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’

Betydning og bruk

fram til ca. 100 f.Kr.: person som tilhørte en germansk stamme som opprinnelig kom fra Jylland
Eksempel
  • teutonerne sloss mot romerne

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett