Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
141 treff
Bokmålsordboka
141
oppslagsord
finte
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
i idrett: gjøre
eller
gi en
finte
(
1
I
, 1)
Eksempel
finte
ut målmannen
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opprinnelig av
latin
finis
med
betydning
‘avsluttet, fullendt’
Betydning og bruk
utsøkt
(1)
,
ypperlig
,
god
(1)
Eksempel
en
fin
vin
;
en
fin
løsning
;
fine
forhold
;
fint
føre
;
ha det fint
;
så
fint
!
få noen fine dager
;
føle seg i finere form
brukt som adverb:
greie seg fint
;
det går fint
som det er lett å like
;
behagelig, pen
Eksempel
ta på seg de fineste klærne sine
;
en fin gutt
;
fine farger
;
en fin dag
;
fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt,
fornem
(2)
Eksempel
være av
fin
familie
;
ha
fine
fornemmelser
brukt
som substantiv
:
maten var forbeholdt de
fine
brukt som adverb:
snakke fint
nobel
,
edel
,
omsorgsfull
Eksempel
et tvers igjennom
fint
menneske
brukt som
adverb
:
behandle noen
fint
varsom, taktfull
Eksempel
de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
fin
en
tynn, spe
Eksempel
fin
tråd
glatt, jevn
Eksempel
fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
fin
sand
;
fint
mel
;
fin
netting
brukt som adverb:
hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
ha en
fin
hørsel
;
fine
nyanser
;
fine
målinger
;
fint håndarbeid tar tid
brukt som
adverb
:
fint
gradert
ren
(4)
Eksempel
fint
gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
han var fint nødt til å følge rådet
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute
Artikkelside
vestavind
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vind fra
vest
(
2
II
, 1)
Eksempel
vestavind
og regn
;
vestavinden fører til fint vær på østlandet
Artikkelside
vake
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
våke
Betydning og bruk
komme opp i eller sprette i vannflaten
Eksempel
fisken
vaket
etter flua
holde seg flytende
;
flyte
(1)
Eksempel
båten
vaker
fint
drive formålsløst rundt
Eksempel
flere av gjestene bare vaket rundt i lokalet
holde seg eller befinne seg på et visst sted eller et visst nivå
Eksempel
partiet vaker rundt sperregrensen
;
temperaturen lå og vaket rundt null grader
;
syklisten lå og vaket bakerst i feltet
Artikkelside
sann
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sannr
Betydning og bruk
som stemmer med virkeligheten
;
riktig, korrekt
Eksempel
en
sann
historie
;
sant og visst
;
så sant som det er sagt
;
Lise pluss Per er sant
;
er det sant at bygget er revet?
gi et sannere bilde av noe
brukt som adverb:
snakke sant
brukt når en brått kommer på
eller
tar seg i noe
Eksempel
det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
ekte, virkelig
Eksempel
den eneste sanne Gud
;
ha en
sann
glede av noe
;
en
sann
venn
;
det var et sant virvar
brukt i forsikringer og eder
Eksempel
det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
brukt i
uttrykk
for overraskelse
Eksempel
nei, det er ikke sant!
ærlig, oppriktig
Eksempel
vær
sann
og tro mot deg selv
Faste uttrykk
ikke sant
brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
problemet er løst, ikke sant?
brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
sant for dyden!
sannelig
!
sant å si
oppriktig talt
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er
Artikkelside
støv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
stof
Betydning og bruk
små, lette fnugg
;
dust
(
1
I)
Eksempel
tørke
støv
;
divanen står bare og samler
støv
;
langs grusveier blir det mye
støv
fint pulver eller fine partikler
som etterledd i ord som
gullstøv
svevestøv
veistøv
Faste uttrykk
blåse støvet av
ta opp igjen
;
aktualisere
blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
riste støvet av sine føtter
bryte opp og forlate noe
jeg vil riste byens støv av mine føtter og ligge på en sandstrand
støvets år
den høye alderdom
Artikkelside
ville
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vilja
Betydning og bruk
brukt som selvstendig verb: ha lyst til
;
ønske
Eksempel
jeg både vil og ikke vil
;
han vet ikke hva han vil
;
hun ville at du skal komme
;
jeg vil hjem
;
gjør som du vil
;
nå vil jeg ikke mer
;
jeg har villet dette lenge
brukt som adjektiv:
en
villet
fornærmelse
;
dette er villet politikk
brukt som selvstendig verb: ha til hensikt
;
forsøke å oppnå
Eksempel
hvor vil du med dette?
jeg vet ikke hva de vil oss
;
hva vil dere her?
det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
ha lyst til eller på
;
ønske
Eksempel
de verken kunne eller
ville
hjelpe oss
;
vil dere ha litt kaffe?
jeg vil vite hvor du har vært
;
nå vil jeg gå og legge meg
;
hun vil gjøre det skikkelig
;
når vil du møtes?
vi vil gjerne komme på besøk snart
brukt om framtid:
komme til å
(1)
Eksempel
det vil snart vise seg
;
de vil nok angre på det
;
han vil klare seg helt fint
;
det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
brukt om tenkte tilfeller:
Eksempel
det
ville
blitt slitsomt i lengden
;
hva
ville
du ha gjort?
hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb
;
hva ville de tro om de så oss nå?
det ville vært trist om du ikke var der
;
om hun bare ville elske meg tilbake!
få til
;
klare
(
3
III)
,
greie
(
3
III
, 2)
Eksempel
steinen ville ikke rikke seg
;
klokka vil ikke gå lenger
;
det vil seg ikke for dem
brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
Eksempel
det vil helst gå godt
;
jeg vil anta at de kommer
;
ja, det vil jeg tro
;
du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Artikkelside
subtil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, opprinnelig ‘fint vevd’
Betydning og bruk
som arter seg på en dempet
eller
utydelig måte
;
diskré
(2)
,
underfundig
,
forsiktig
(3)
Eksempel
subtile symptomer kan være en indikasjon på smitte
;
de hadde sansen for subtil humor
;
subtil rasisme kan være vanskelig å avdekke
;
det handler om subtile forskjeller som ikke er så enkle å få øye på
svært utviklet, detaljert
eller
avansert
;
spissfindig
,
mangefasettert
Eksempel
en subtil teori bidrog til å løse mysteriet
;
maleriet var preget av subtile detaljer
Artikkelside
velin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
veliˊn
eller
velenˊg
Opphav
fra
fransk
‘kalveskinn, pergament’
;
av
gammelfransk
veel
‘kalv’
Betydning og bruk
fint, pergamentlignende papir
Artikkelside
veloppdragen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
vel
(
3
III)
Betydning og bruk
som opptrer fint og sømmelig
;
som har god
oppdragelse
(2)
;
motsatt
uoppdragen
Eksempel
et
veloppdragent
barn
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100