Bokmålsordboka
velin
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et velin | velinet | velin | velinavelinene |
Uttale
også velenˊgOpphav
fra fransk ‘kalveskinn, pergament’; av gammelfransk veel ‘kalv’Betydning og bruk
fint, pergamentlignende papir