Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

falsk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av falsk (2

Betydning og bruk

forfalsking, særlig av dokumenter

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin fallere ‘bedra’

Betydning og bruk

  1. ikke virkelig eller egentlig (1);
    Eksempel
    • gi en falsk forklaring;
    • falske forhåpninger;
    • falske premisser;
    • falsk alarm
  2. Eksempel
    • falske perler;
    • falske penger;
    • falskt pass;
    • falsk beskjedenhet
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Eksempel
    • falske venner;
    • gi et falskt bilde av noe
  4. med urene toner
    Eksempel
    • falsk sang
    • brukt som adverb:
      • hun synger falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    krupplignende betennelse i strupehodet;
    jamfør krupp
  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • spille falskt
    jukse i kortspill

innbille seg

Betydning og bruk

ha en falsk forestilling om noe;
Sjå: innbille
Eksempel
  • jeg innbiller meg at det skal gå bra;
  • han innbilte seg at han var ung igjen

falsk frukt

Betydning og bruk

fruktlignende del av plante, for eksempel jordbær og eple;
Sjå: falsk, frukt

blind alarm

Betydning og bruk

falsk alarm;
Se: blind

falsk nyhet

Betydning og bruk

sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold;
Eksempel
  • de sprer falske nyheter på nettet

spille falskt

Betydning og bruk

jukse i kortspill;
Se: falsk

falsk krupp

Betydning og bruk

krupplignende betennelse i strupehodet;
jamfør krupp;

uekte

adjektiv

Betydning og bruk

  1. falsk (2, imitert
    Eksempel
    • uekte perler
  2. Eksempel
    • en uekte latter
  3. i matematikk:
    Eksempel
    • uekte brøkbrøk der telleren er større enn nevneren ; se brøk
  4. i språkvitenskap:
    Eksempel
    • uekte sammensatt verbløst sammensatt, se løs (8) ; se løs

æreløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være æreløs (1)
  2. om eldre forhold: den tilstand å være æreløs (2, 3, 4), særlig som straff for visse forbrytelser som tyveri og falsk