Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

dåp

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dop(e); beslektet med døpe

Betydning og bruk

  1. det å døpe (1) eller bli døpt;
    seremoni med døping
    Eksempel
    • forrette en dåp;
    • bære barnet til dåpen;
    • bli Guds barn i dåpen;
    • det blir dåp i gudstjenesten
  2. spesiell erfaring, opplevelse;
Artikkelside

primsigne

verb

Opphav

norrønt prímsigna; av middelalderlatin prima signatio ‘første merking’

Betydning og bruk

om norrøne forhold: gjøre korsets tegn over (som innvielse til dåpen)
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

katekumen

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av katekhein ‘undervise’; jamfør katekisere

Betydning og bruk

i oldkirken: person som ble undervist i den kristne lære før han eller hun fikk motta dåpen
Artikkelside

fadder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk (ge)vadder(e); fra latin compater ‘(åndelig) medfar’

Betydning og bruk

  1. person som er vitne ved dåp;
    Eksempel
    • han er fadder til fire barn;
    • foreldre og faddere
  2. person som hjelper en som er yngre eller mer uerfaren, i en startfase
    Eksempel
    • førsteklassingene har en fadder i 6. klasse som tar seg av dem;
    • fabrikken har en fadder som følger opp driften så å si daglig i startfasen;
    • de nye studentene får tildelt en fadder

Faste uttrykk

  • stå fadder for
    • være fadder ved dåpen
      • jeg sto fadder for nevøen min
    • være med på å bringe fram
      • hun sto fadder for den nye loven
Artikkelside

stå fadder for

Betydning og bruk

Se: fadder
  1. være fadder ved dåpen
    Eksempel
    • jeg sto fadder for nevøen min
  2. være med på å bringe fram
    Eksempel
    • hun sto fadder for den nye loven
Artikkelside

gudfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som bærer eller har båret et barn til dåpen;
mannlig fadder (1)
Artikkelside

gudmor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne som bærer eller har båret et barn til dåpen;
    kvinnelig fadder (1)
  2. kvinne som døper et fartøy
Artikkelside

gudbarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som en har båret til dåpen eller stått fadder til
Artikkelside

gjenføde

verb

Opphav

i betydning 2 etter latin regenerare

Betydning og bruk

  1. føde på nytt
    Eksempel
    • gjenføde håpet, troen
  2. i religiøst språk: gjøre i stand til å leve sammen med Gud
    Eksempel
    • bli gjenfødt gjennom dåpen;
    • Gud har gjenfødt oss til et levende håp
Artikkelside
Side 1 av 2