Bokmålsordboka
primsigne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å primsigne | primsigner | primsigna | har primsigna | primsign! |
| primsignet | har primsignet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| primsigna + substantiv | primsigna + substantiv | den/det primsigna + substantiv | primsigna + substantiv | primsignende |
| primsignet + substantiv | primsignet + substantiv | den/det primsignede + substantiv | primsignede + substantiv | |
| den/det primsignete + substantiv | primsignete + substantiv | |||
Opphav
norrønt prímsigna; av middelalderlatin prima signatio ‘første merking’Betydning og bruk
om norrøne forhold: gjøre korsets tegn over (som innvielse til dåpen)