Bokmålsordboka
katekumen
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en katekumen | katekumenen | katekumener | katekumenene |
Opphav
fra gresk , av katekhein ‘undervise’; jamfør katekisereBetydning og bruk
i oldkirken: person som ble undervist i den kristne lære før han eller hun fikk motta dåpen