Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

bry 2

verb

Opphav

av lavtysk brüden ‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’; beslektet med brud

Betydning og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Eksempel
  • kan jeg bry deg litt?
  • bry hjernen med kompliserte saker;
  • vil du være brydd med å svare på enda et par spørsmål?

Faste uttrykk

  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikke bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • folk gidder ikke bry seg;
      • det nytter å bry seg
  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
    • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
  • bry seg om
    • være interessert i
      • ingen medier brydde seg om hendelsen
    • være glad i
      • bry seg om andre
    • bekymre seg for;
      ta hensyn til
      • ikke bry deg om kritikken;
      • det er ingenting å bry seg om
Artikkelside

ikke døyten

Betydning og bruk

ikke det minste;
ikke det grann;
Se: døyt
Eksempel
  • hun bryr seg ikke døyten om hva de andre mener
Artikkelside

ikke en dritt

Betydning og bruk

ikke i det hele tatt;
ikke noen ting;
Se: dritt
Eksempel
  • i helgen gjorde de ikke en dritt;
  • jeg bryr meg ikke en dritt
Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, av spor

Betydning og bruk

  1. tiltale, henvende seg til for å få svar på noe
    Eksempel
    • hvordan vet du det, om jeg tør spørre?
    • skrive og spørre om noe;
    • guttungen spurte og grov om all ting;
    • om 30 år er det ingen som spør hvem du var – ingen som bryr seg om;
    • jeg spør ikke noen om lov;
    • få spurt opp noe(n);
    • spørre seg for;
    • spørre om veien;
    • spørre en ut om noe;
    • spørre etter en;
    • spørre noen til råds
    • eksaminere
      • bli spurt om 1814
    • som adjektiv i presens partisipp: som uttrykker spørsmål
      • spørrende pronomen;
      • en spørrende hovedsetning;
      • et spørrende blikk
    • som adverb:
      • se spørrende på en
    • brukt for å understreke noe:
      • spør om jeg ble glad
  2. få vite
    Eksempel
    • spørre nytt;
    • han ble aldri spurt siden – ingen hørte mer til ham

Faste uttrykk

  • det spørs
    det er tvilsomt;
    det kommer an på
    • det spørs om pengene rekker til;
    • det spørs om jeg får tid
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
Artikkelside

ræv

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rauf ‘hull, åpning’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • få/sette ræva i gir
    få opp farten, skynde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • nå må du sette ræva i gir!
  • gå på ræva
    • falle, dette
      • han gled og gikk på ræva
    • mislykkes
      • livet går på ræva
  • ha gullhår i ræva
    stadig ha hellet med seg
  • lette på ræva
    reise seg for å foreta seg noe
  • midt i ræva
    ikke det minste
    • det bryr meg midt i ræva;
    • fotball interesserer meg midt i ræva
  • sitte på ræva
    være uvirksom
Artikkelside

kimse

verb

Faste uttrykk

  • kimse av
    vise at en ikke bryr seg om;
    forakte
    • statistikk skal du ikke kimse av;
    • å kimse av eldre og kloke mennesker er dumt
Artikkelside

feie

verb

Opphav

av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager

Betydning og bruk

  1. sope, rengjøre med kost eller lignende
    Eksempel
    • feie pipa;
    • hun feiet trappa
  2. Eksempel
    • feie andre til side
  3. Eksempel
    • vinden feide gjennom dalen;
    • hun feide forbi;
    • bevegelsen har feid over store deler av verden

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt), avfeie
  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • feie noe under teppet
    skyve problem eller lignende unna
  • nye koster feier best
    nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Artikkelside

døyt

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk duit ‘liten koppermynt’

Faste uttrykk

  • ikke døyten
    ikke det minste;
    ikke det grann
    • hun bryr seg ikke døyten om hva de andre mener
  • ikke en døyt
    ikke det minste;
    ikke det grann
    • jeg skjønner ikke en døyt av dette
Artikkelside

dør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    tvinge til å ta et valg;
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

dritt, drit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drit nøytrum, av drítr ‘skitt, skam’; av drite

Betydning og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement fra mennesker eller dyr;
    Eksempel
    • tømme tanken med dritt fra utedoen
  2. noe som er umoralsk eller uønsket;
    Eksempel
    • bli behandlet som dritt;
    • jeg har opplevd mye dritt i livet
  3. noe som er skittent;
    Eksempel
    • etter at vi hadde vasket, var det fremdeles mye dritt på gulvet
  4. person som har gjort noe galt, og som en ikke liker;
    Eksempel
    • han er en dritt

Faste uttrykk

  • ikke en dritt
    ikke i det hele tatt;
    ikke noen ting;
    ingenting (2
    • i helgen gjorde de ikke en dritt;
    • jeg bryr meg ikke en dritt
  • kaste dritt på
    snakke fornærmende eller nedsettende om eller til
    • politikerne kaster dritt på hverandre;
    • jeg mener ikke å kaste dritt på henne
  • noe dritt
    noe negativt eller uønsket;
    herk
    • for noe dritt!
    • dette været er noe dritt!
    • det er noe dritt å miste bussen
  • slenge dritt
    snakke fornærmende eller nedsettende
    • de satt og slengte dritt med hverandre;
    • vi slengte dritt til hverandre;
    • slenge dritt om sjefen
Artikkelside
Side 1 av 2