Bokmålsordboka
kimse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kimse | kimser | kimsa | har kimsa | kims! |
kimset | har kimset | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kimsa + substantiv | kimsa + substantiv | den/det kimsa + substantiv | kimsa + substantiv | kimsende |
kimset + substantiv | kimset + substantiv | den/det kimsede + substantiv | kimsede + substantiv | |
den/det kimsete + substantiv | kimsete + substantiv |
Faste uttrykk
- kimse avvise at en ikke bryr seg om;
forakte- statistikk skal du ikke kimse av;
- å kimse av eldre og kloke mennesker er dumt