Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

brumme

verb

Opphav

av lavtysk brummen, lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en dyp, summende lyd;
    Eksempel
    • bjørnen brummer;
    • bilen stod og brummet og gikk
  2. gi uttrykk for misnøye
    Eksempel
    • han brummet litt for seg selv

brumming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brumme (1)
    Eksempel
    • en lav brumming fra motorbåten
  2. det å brumme (2)
    Eksempel
    • han gav til kjenne meningen sin med irritert brumming

brum 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av brumme

Betydning og bruk

brummende lyd

nøle

verb

Opphav

trolig fra lavtysk eller frisisk nölen ‘drøye, brumme’; opprinnelig lydord

Betydning og bruk

betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle
Eksempel
  • hun nølte litt før hun svarte;
  • hva nøler du etter?
  • brukt som adjektiv:
    • et nølende svar

murmeldyr

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av senlatin mus (genitiv muris) montis ‘fjellmus’; påvirket av tysk murmeln ‘knurre, brumme’

Betydning og bruk

gnager av slekta Marmota i ekornfamilien med brunlig pels

Faste uttrykk

  • sove som et murmeldyr
    sove dypt og lenge

murre

verb

Opphav

norrønt murra; i betydningen ‘knurre’ beslektet med tysk murmeln ‘mumle’

Betydning og bruk

  1. knurre, brumme (av misnøye);
    Eksempel
    • folk murrer over skattene
  2. Eksempel
    • det murret i tanna

gryle

verb

Betydning og bruk

  1. skrike skjærende og langtrukkent
    Eksempel
    • grisen gryler
  2. Eksempel
    • bjørnen grylte
  3. skjelle og smelle;
    klage, syte, sutre
    Eksempel
    • gryle over bensinprisene

ryte

verb

Opphav

norrønt hrjóta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ryte som et villdyr

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; beslektet med brumme

Betydning og bruk

humlelignende insekt med larver som snylter på dyr som for eksempel hester, kyr og reinsdyr

bramme

verb

Opphav

beslektet med brumme

Betydning og bruk

Eksempel
  • uten å bramme