Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

brist

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk brist; norrønt brestr

Betydning og bruk

  1. mindre revne eller sprekk i noe på grunn av uhell eller slitasje
    Eksempel
    • det er en brist i glasset;
    • brist i et ribbein
  2. lyd av noe som brister
    Eksempel
    • med brist i stemmen
  3. i overført betydning: lyte, mangel (2)
    Eksempel
    • en brist i karakteren;
    • brist i logikken

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

  1. slites over;
    Eksempel
    • isen brast under dem;
    • tauet brast
  2. sprenges av noe som vokser fram
    Eksempel
    • knoppene brister;
    • hans hjerte var nær ved å briste
  3. slå feil;
    svikte
    Eksempel
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • resonnementet bygger på bristende forutsetninger
  4. brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
    Eksempel
    • han brister i gråt;
    • de brast i latter
  5. bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
    Eksempel
    • det brast for henne
  6. om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
    Eksempel
    • øynene brast
  7. om stemme: plutselig svikte;
    bli uklar og skurrende
    Eksempel
    • stemmen brast
  8. om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
    Eksempel
    • «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

  • det får bære eller briste
    det får gå som det går

brukken, brukket

adjektiv

Opphav

av brekke (2

Betydning og bruk

som har fått brist, eller som har gått av
Eksempel
  • slippe fra fallet med en brukken ankel

breste 2

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å briste’

Betydning og bruk

  1. lage eller få brist i
    Eksempel
    • breste et ribbein
  2. få melk til å skille seg og danne ostestoff og myse;
    jamfør breste (1
    Eksempel
    • breste melk

klinkegg

substantiv intetkjønn

Opphav

av klinke (2

Betydning og bruk

egg med brist i skallet

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Betydning og bruk

  1. gren av filosofien som studerer prinsippene for følgeriktig tenkning
    Eksempel
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • det er en brist i logikken;
    • hvor er logikken?
  3. regelbundet sammenheng
    Eksempel
    • naturens indre logikk

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon

brast

substantiv ubøyelig

Opphav

fra gammeldansk ‘skade, mangel’; beslektet med brist

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    holde sammen med (no)en i godt og ondt

veile

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt veill ‘klein, skrøpelig’

Betydning og bruk

  1. sprekk, brist (i metall)
  2. Eksempel
    • rette på de verste veilene

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker;
    • muren slår sprekker
    • i overført betydning:
      • samholdet slår sprekker
    • smal åpning
      • sprekken på en postkasse;
      • dørsprekk
  2. Eksempel
    • stoffmisbrukeren var livrdd for en ny sprekk;
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km
  3. det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel;
    • sluttregningen viser en sprekk på 1,4 mill kr i forhold til det budsjetterte

ruptur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av rumpere ‘bryte’

Betydning og bruk

brudd, brist på muskler, sener eller indre organer;
til forskjell fra fraktur