Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

beherske

verb

Uttale

behærˊske

Opphav

av tysk beherrschen ‘herske, rå over’

Betydning og bruk

  1. ha kraft eller evne til å klare;
    Eksempel
    • beherske situasjonen;
    • beherske noe til fullkommenhet;
    • hun behersker engelsk, tysk og norsk;
    • sjåfører som ikke behersker norsk vinterføre
  2. ha kontroll (2) over;
    styre, rå over
    Eksempel
    • fienden behersket store landområder;
    • beherske markedet

Faste uttrykk

  • beherske seg
    kontrollere sine følelser, sin trang eller lignende;
    legge bånd på seg;
    styre seg
    • hun fikk lyst til å rope, men behersket seg

besinne seg

Betydning og bruk

beherske seg;
tenke seg om;
Eksempel
  • før han fikk besinnet seg, var hun ute av døra

holde seg i skinnet

Betydning og bruk

beherske seg;
Se: skinn

føle seg hjemme

Betydning og bruk

Se: hjemme
  1. finne seg vel til rette
  2. være fortrolig med;
    beherske
    Eksempel
    • han føler seg ikke hjemme i norsk litteratur

være hjemme i

Betydning og bruk

være fortrolig med;
beherske;
Se: hjemme
Eksempel
  • det fremmede språket jeg kjenner, men ikke er hjemme i

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • styre et skip;
    • styre bilen utenom hullene i veien;
    • styre sine skritt;
    • styre samfunnsutviklingen;
    • styre unna vanskelighetene;
    • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Eksempel
    • styre land og rike
    • lede (2
      • styre firmaet med fast hånd;
      • styre huset for en
    • i grammatikk: følges av, kreve en viss form av et tilknyttet ord
      • ‘til’ styrer genitiv i norrønt
    • som substantiv i presens partisipp:
      • de styrendemakthaverne, de herskende
  3. Eksempel
    • styre sinnet sitt;
    • nå får du prøve å styre deg!
    • jeg kan styre min begeistringjeg liker ikke dette
  4. holde en viss retning, stevne (2
    Eksempel
    • båten styrer utover;
    • han styrte rett mot oss

Faste uttrykk

  • styre med
    stelle eller ordne med

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. dyrehud (med eller uten hår)
    Eksempel
    • hansker av ekte skinn;
    • en kåpe av minkskinn;
    • reveskinn, saueskinn
    • menneskehud
      • våge skinnet;
      • løpe som et pisket skinnha det svært travelt;
      • bli våt til skinnet
  2. hud, hinne på frukt, bær og lignende
  3. Eksempel
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; se situert

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i en vanskelig situasjon;
    • det oppstod mange komiske situasjoner;
    • den politiske situasjonen er ugrei for tiden;
    • være på høyde med, beherske situasjonen;
    • være inne i situasjonen
  2. Eksempel
    • dramaet er fullt av spennende situasjoner

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress

matte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. flettet eller vevd gulvteppe
  2. madrasslignende underlag for turn, bryting og lignende

Faste uttrykk

  • holde seg på matta
    te seg rimelig og sømmelig;
    beherske seg