Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien;
    • de kjører snøskuteren til hytta;
    • skipperen kjørte båten langsomt inn i havna
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    1. presse en motor opp i høy ytelse
    2. drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    2. hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    1. gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    2. ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

stup 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av stupe

Betydning og bruk

  1. hopp eller sprang (1, 2) med hodet først
    Eksempel
    • hun gjorde et stup over kanten
  2. øvelse i svømmesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Eksempel
    • bli norgesmester i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av en høy fjellvegg
    Eksempel
    • et stup på 200 m;
    • gå utfor et stup
  4. stort, brått fall (2, 6)
    Eksempel
    • aksjekursen gjorde et stup under finanskrisen

tordne

verb

Opphav

av torden

Betydning og bruk

  1. buldre og brake av torden
    Eksempel
    • lyne og tordne;
    • det tordnet hele dagen;
    • han ble alltid redd når det tordnet
  2. lage høy, buldrende lyd som av torden
    Eksempel
    • fossen tordnet utfor;
    • flyene tordner over oss
  3. i overført betydning: tale høyt og rasende;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør tordentale
    Eksempel
    • hun tordnet mot politikerne

storslalåm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slalåm i løype med større høydeforskjell og bredere porter enn i vanlig slalåm;
til forskjell fra slalåm (1), utfor (1 og super-G

utkjørsel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en kjører ut fra hus, plass, port eller lignende
    Eksempel
    • stenge utkjørselen;
    • få ny og trafikksikker utkjørsel
  2. utvidelse av veibanen der en kan kjøre ut
    Eksempel
    • bilen hang delvis utfor en utkjørsel ved tunnelen
  3. det å kjøre ut;
    Eksempel
    • vær forsiktig under utkjørselen!
    • trykking, pakking og utkjørsel av aviser

utforløype

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

løype som brukes til utfor (1

utforkjøring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å kjøre utfor veien
    Eksempel
    • to skadd i utforkjøring
  2. det å kjøre eller renne nedoverbakke på ski;
    det å kjøre utforrenn
  3. nedoverbakke der en kjører utfor (på ski, sykkel eller lignende)
    Eksempel
    • løypa hadde flere utforkjøringer

utforkjører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skiløper som kjører utfor (1

utfor 2

preposisjon

Betydning og bruk

  1. ut og nedover;
    ned av, ned fra
    Eksempel
    • falle utfor brygga;
    • kjøre utfor veien;
    • sette utfor svære bakker
  2. på utsiden eller andre siden av noe;
    Eksempel
    • stå utfor døra;
    • fisken vakte rett utfor bryggekanten
  3. brukt som adverb: i retning nedover;
    ut og nedfor;
    nedover
    Eksempel
    • han nølte før han satte utfor

utfor 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alpin (2) skidisiplin der en skal kjøre ned en bratt løype raskest mulig;
Eksempel
  • vinne utfor i årets NM;
  • bli nummer tre i utfor