Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

titt 2

adverb

Opphav

av norrønt tíðr ‘vanlig’

Betydning og bruk

hyppig, stadig vekk, særlig i forbindelsen
Eksempel
  • titt og ofte;
  • som tiestofte(st)

hallvardsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard;

hallvardsok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hallvarðsvaka; jamfør -ok

Betydning og bruk

merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard;

hallvardsmess, hallvardsmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør -mess

Betydning og bruk

merkedag, 15. mai, for såtid og til minne om St. Hallvard;

nøye 2

verb

Opphav

norrønt nǿgja(st), av nógr; jamfør nok (1

Faste uttrykk

  • nøye seg
    ta til takke;
    slå seg til tåls;
    nøyes
    • nøye seg med det en får

kommandør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kommandere

Betydning og bruk

  1. marineoffiser med grad som svarer til oberst (1)
  2. person som har nest høyeste klasse av et ordenstegn
    Eksempel
    • bli kommandør av St. Olavsorden

kontekst

substantiv hankjønn

Uttale

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst; kåntekˊst

Opphav

av latin contextus ‘sammenveving’

Betydning og bruk

  1. språklig sammenheng som et ord eller uttrykk er en del av
    Eksempel
    • forstå et ord ut fra konteksten
  2. helhet eller situasjon preget av visse omstendigheter
    Eksempel
    • sette noe inn i en historisk og politisk kontekst

jakobiner

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk jacobin, av St. Jacob

Betydning og bruk

  1. medlem av en ytterliggående revolusjonær gruppe under den franske revolusjonen (1789–1794);
    jamfør girondiner
  2. eldre betegnelse for dominikanermunk