Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
184 treff
Bokmålsordboka
184
oppslagsord
skjelle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vedkomme, angå
;
skille
(
2
II
, 4)
Eksempel
det
skjeller
ikke deg hva jeg gjør
Artikkelside
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skitr
;
jamfør
skite
Betydning og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement fra mennesker eller dyr
;
bæsj
,
dritt
(1)
,
lort
(1)
Eksempel
måken slapp en skitt rett på hodet mitt
søle, gjørme
;
smuss, møkk
Eksempel
vask skitten av hendene dine
;
han stod i skitt til knærne
verdiløs ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Eksempel
denne bilen er noe
skitt
;
vi må tømme kjelleren for skitt
person en ikke liker
;
dritt
(4)
,
drittsekk
Eksempel
du er en
skitt
Faste uttrykk
hele skitten
alt sammen
hun kjøpte hele skitten
ikke verdt en skitt
ikke være verdt noe
denne bilen er ikke verdt en skitt
kaste skitt på
omtale på en ufin måte
la skitten gro
forsømme rengjøringen
;
vaske sjelden eller aldri
prate skitt
snakke uten et klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi satt og pratet skitt hele natten
samme skitten
samme dårlige ting, sak eller greie
det er det samme hvem som kommer, alle er samme skitten
skitt au
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
skitt la gå
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
det får bli slik
skitt la gå, vi tar et glass til
skitt og kanel
dårlig og godt
han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside
sekrere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om kjertler: skille ut
sekret
(
1
I)
;
secernere
Artikkelside
secernere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
om kjertler: skille ut
sekret
(
1
I)
;
sekrere
Artikkelside
sekresjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
secernere
‘skille ut’
Betydning og bruk
utskilling av stoffer i dyre-
eller
planteorganismer
Eksempel
sekresjon av spytt
Artikkelside
segregere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
skille grupper fra hverandre, basert på rase, religion, kjønn
eller lignende
;
jamfør
segregasjon
;
til forskjell fra
integrere
(1)
Eksempel
sørstatene i USA ønsket å segregere samfunnet
;
de segregerte elevene i en jenteklasse og en gutteklasse
brukt som adjektiv:
et segregert samfunn
Artikkelside
segregasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
av
latin
segregare
‘skille ut’
Betydning og bruk
det å holde ulike befolkningsgrupper i et land
eller
et område atskilt, særlig hvite og fargede
;
segregering
(1)
;
jamfør
apartheid
(2)
Artikkelside
slynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slyngja, sløngva
;
jamfør
slenge
(
1
I)
Betydning og bruk
kaste noe rundt noe
;
sno, flette
Eksempel
slynge
armene rundt noen
kaste eller slenge med stor kraft
Eksempel
sola slynger ut enorme gasskyer
;
han ble slynget ut av båten i fart
sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
Eksempel
slynge salatbladene tørre
;
slynge
honning
Faste uttrykk
slynge seg
gå eller vokse i bukter og svinger
;
bukte seg
elva
slynget
seg gjennom dalen
;
villvinen
slynget
seg oppover veggen
Artikkelside
mengde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mang en
Betydning og bruk
stort kvantum, masse, overflod
;
stort antall
Eksempel
kjøpe en
mengde
forskjellige ting
;
plukke mengder av blomster
;
ha store mengder mat
;
det kom snø i store mengder
så
eller
så mye
;
kvantum,
masse
;
antall
Eksempel
en passelig
mengde
fett i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengde
nedbørmengde
i
matematikk
: samling av
elementer
Eksempel
endelig
mengde
;
uendelig
mengde
;
tom mengde
som etterledd i ord som
delmengde
i
bestemt form
entall: de fleste
;
allmennheten
,
massen
Eksempel
skille seg ut fra mengden
;
mengdens krav
i
bestemt form
entall: samling av mennesker
;
folkemasse
,
folkemengde
Eksempel
oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside
skille ut
Betydning og bruk
Se:
skille
velge eller plukke ut
Eksempel
skille ut de viktigste sakene
utsondre
Eksempel
smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100