Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

fanden 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

  1. personifikasjon av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
    Eksempel
    • hun fryktet verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Eksempel
    • fanden ta deg!
    • se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

satan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra hebraisk ‘fiende’

Betydning og bruk

  1. (brukt som egennavn) personifikasjon av det onde;
    jamfør djevel (1)
    Eksempel
    • påkalle Satan;
    • være i Satans makt
  2. brukt i ed
    Eksempel
    • gi deg nå, for satan!
    • hva satan gjør du her?
  3. Eksempel
    • han er en satan til å lure folk
Artikkelside

personifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun er selve personifiseringen av kulturkjerringa
  2. det å gi noe livløst eller abstrakt menneskelige egenskaper;
    Eksempel
    • diktet inneholder en personifisering av døden
  3. det å gjøre noe personlig eller få det til å handle om enkeltpersoner
    Eksempel
    • journalisten vil gjerne få til en personifisering av saken
Artikkelside

justitia

substantiv ubøyelig

Uttale

justiˊsia eller  justiˊtsia

Opphav

fra latin; etter navnet til romersk rettferdighetsgudinne

Betydning og bruk

(personifikasjon av) rettferdighet, rett
Artikkelside

demon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘gud, ånd’

Betydning og bruk

  1. ond ånd;
    Eksempel
    • drive ut demoner;
    • monstre og demoner;
    • høre skrikene fra demoner og fortapte sjeler
  2. (personifikasjon av) negativ egenskap, negativt minne eller lignende
    Eksempel
    • demonene i hodet;
    • vi har alle våre demoner;
    • konfrontere demonene sine
  3. lavere guddom;
    ånd
    Eksempel
    • en overmenneskelig demon som er verken god eller ond
Artikkelside

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er personifikasjonen av latskap
  2. det å framstille noe livløst eller abstrakt med menneskelige egenskaper;
    Eksempel
    • ‘et smilende landskap’ er en personifikasjon
Artikkelside