Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside

grunnbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. register over dokumenter som gjelder faste eiendommer
  2. bok som inneholder grunnleggende kunnskap om et tema;
    elementær lærebok i et fag
    Eksempel
    • til jul fikk han en grunnbok i matlaging;
    • grunnbok i matematikk
Artikkelside

bunden, bundet

adjektiv

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. som må følge bestemte regler, et bestemt mønster eller lignende;
    pålagt, forpliktende;
    ikke fri
    Eksempel
    • bunden kapital;
    • bundet mandat;
    • ha bunden arbeidstid;
    • en økning i kommunens bundne utgifter
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: knyttet til

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme
    • Shakespeare skrev stort sett i bunden form
Artikkelside

opportunisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(politisk) handlemåte som retter seg mer etter det som i øyeblikket er mest fordelaktig for en selv, enn etter faste linjer og prinsipper
Eksempel
  • en politikk preget av opportunisme
Artikkelside

programpost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

enkelt post på et program;
sending
Eksempel
  • de faste programpostene i NRK
Artikkelside

overhead, overhedd

substantiv hankjønn

Uttale

ouˊverhed; åˊverhed

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. faste, generelle kostnader til en virksomhet, et prosjekt og lignende
  2. apparat som ved hjelp av en lyskilde viser transparenter på et lerret;
Artikkelside

overflateaktive stoffer

Betydning og bruk

stoffer som fjerner smuss eller løser opp faste partikler og så videre;
Artikkelside

overflateaktiv

adjektiv

Betydning og bruk

i kjemi: som virker på overflaten

Faste uttrykk

  • overflateaktive stoffer
    stoffer som fjerner smuss eller løser opp faste partikler og så videre
Artikkelside

messe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt messa, av middelalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, trolig av sluttordene i den katolske messe: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlingen) er sendt bort’

Betydning og bruk

  1. gudstjeneste med nattverd
    Eksempel
    • gå til messe
  2. (vekselsang mellom prest og menighet i) protestantisk gudstjeneste
  3. musikkverk med utgangspunkt i den faste teksten i en messe (1, 1)
Artikkelside
Side 1 av 10