Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
durtreklang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dur
(
2
II)
Betydning og bruk
treklang
av første, tredje og femte tonen i en
durskala
;
til forskjell fra
molltreklang
Artikkelside
søvndyssende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjør en
søvnig
;
kjedelig
(1)
,
ensformig
Eksempel
en ensformig,
søvndyssende
dur
;
en
søvndyssende
forestilling
Artikkelside
enstonig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ens
(
1
I)
Betydning og bruk
om lyd eller stemme:
ensformig
,
monoton
Eksempel
en
enstonig
dur
Artikkelside
tonika
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
,
fra
gresk
tonikos
;
se
tonic water
Betydning og bruk
grunntone
(1)
i en toneart
Eksempel
i F-dur er F tonika
;
hovedtemaet gikk i tonika
treklang
med
tonika
(1)
som grunntone
Artikkelside
toneart
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
system av toner basert på en (oftest
dur
(
2
II
, 1)
eller
moll
(1)
) skala med en fast
grunntone
(1)
Eksempel
F-dur og a-moll er tonearter
;
toneartene har navn etter grunntonen de går ut fra
Artikkelside
H
1
I
,
h
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
h
(note for) sjuende tone i den diatoniske C-durskalaen
;
jamfør
H-dur
og
h-moll
Artikkelside
G
1
I
,
g
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
g
Eksempel
stor G
;
liten g
;
g kommer etter f i alfabetet
;
ha problem med å uttale lyden g
(
note
(
2
II
, 1)
for) femte
tonen
(
1
I)
i C-durskalaen
;
jamfør
g-moll
og
G-dur
Artikkelside
F
1
I
,
f
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
f
Eksempel
stor F
;
liten f
;
f kommer etter e i alfabetet
;
ha problemer med å uttale lyden f
(
note
(
2
II
, 1)
for) fjerde
tone
(
1
I
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
F-dur
og
f-moll
dårligste
karakter
(4)
ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
hun fikk F og strøk til eksamen
Artikkelside
E
1
I
,
e
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
e
Eksempel
stor E
;
liten e
;
e kommer etter d i alfabetet
;
har stedsnavnet Sel lang eller kort e?
(
note
(
2
II
, 1)
for) tredje
tone
(
1
I
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
E-dur
og
e-moll
dårligste
ståkarakter
ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
hun strøk ikke til eksamen, men fikk en E
Artikkelside
D
1
I
,
d
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegn
og
språklyden
d
Eksempel
liten d
;
stor D
(
note
(
2
II
, 1)
for) andre
tone
(
1
I
, 1)
i C-durskalaen
;
jamfør
D-dur
og
d-moll
merke for den fjerde i en rekkefølge
Eksempel
oppgang D
;
del D
karakter
(4)
ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
karakteren D er nest svakeste ståkarakter
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100