Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
økse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
øxa
Betydning og bruk
hogge
eller
telgje med
øks
Artikkelside
øks
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
øx
;
beslektet
med
gresk
axine
‘øks’
Betydning og bruk
redskap til å hogge med som består av en metallkile med skarpslipt egg og et hull som et treskaft er festet i
;
også om forhistoriske hoggeredskaper av stein med
eller
uten skaft
Artikkelside
rikle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
vri
(
2
II
, 1)
,
lee
Eksempel
rikle med dørklinken
være ustø, rugge på seg
;
sitte løst, slarke
Eksempel
øksa
rikler
i skaftet
Artikkelside
hogge
,
hugge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫggva
Betydning og bruk
svinge eller slå et skarpt redskap mot
eller
inn i noe eller noen
Eksempel
løfte øksa og
hogge
til
;
motstanderne ble hogd ned
;
hogge
ved
;
hogge
hull på isen
;
hogge
til et emne
;
bokstavene var hogd inn i fjellet
;
båten var hogd ut av en trestamme
;
hogge
seg i foten
;
hogge
seg vei gjennom krattet
;
hogge
ned for fote
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Eksempel
hogge
tennene i kjøttet
;
ormen hogg i støvelen min
;
hogge
kloa i noe
;
hun hogg tak i ham
om fartøy:
stampe
(
3
III
, 3)
,
stange
(2)
Eksempel
skipet hogg i den grove sjøen
;
båten lå og hogg mot bryggekanten
Faste uttrykk
hogge i
snakke hardt og brått
han hogde i så vi hoppet i stolene
hogge opp
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut et skogsfelt
Artikkelside
gripe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grípa
Betydning og bruk
ta tak i
;
trive
Eksempel
gripe
øksa
;
gripe
tak i noe
;
gutten grep ballen
;
han grep om håndleddet hennes
i overført betydning: benytte seg av
Eksempel
gripe sjansen
;
gripe mulighetene som dukker opp
fakke
Eksempel
grip tyven!
gripe
noen på fersk gjerning
gjøre sterkt inntrykk på
;
bevege, fengsle
;
jamfør
grepet
og
gripende
Eksempel
appellen grep forsamlingen
;
være sterkt grepet av noe
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjøre
hvordan skulle de gripe dette an?
gripe etter
strekke seg etter
hun grep etter en blyant
komme med
;
nevne
han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
gripe inn i hverandre
passe inn i hverandre
tannhjulene griper inn i hverandre
ha sammenheng med hverandre
historiene griper inn i hverandre
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
vi måtte gripe inn og skille partene
;
hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
gripe om seg
spre seg
;
øke i omfang
brannen grep om seg
gripe seg i noe
brått bli klar over at en er eller gjør noe
han griper seg i å lytte
;
hun skulle til å si noe, men grep seg i det
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til vold
gripe ut av lufta
påstå noe en ikke har grunnlag for
påstanden var ikke grepet ut av lufta
Artikkelside
kile
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kil
Betydning og bruk
redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall
eller lignende
med en
egg
(
1
I
, 1)
i den ene enden
;
blei
(
2
II)
Eksempel
dele steinblokker med
kiler
;
feste øksa til skaftet med en
kile
i overført betydning: noe som skiller
Eksempel
slå en kile inn i idyllen
noe som er formet som et trekantet stykke
Eksempel
sy inn en
kile
i kjolelivet
;
eiendommen dannet en
kile
mellom elva og veien
bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
skrifttegn i
kileskrift
Artikkelside
svinge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
svinge
(
1
I)
Betydning og bruk
bevege i bue
Eksempel
svinge
sverdet
;
svinge
en lue i lufta
;
svinge
(med) hatten
;
svinge
øksa
;
svinge
armene
slenge
(
1
I)
svinge
seg fra gren til gren
;
svinge
seg over gjerdet
;
svinge
seg opp til velstand
snu
(
2
II)
,
dreie
Eksempel
svinge
seg i dansen
;
svinge
båten rundt
;
svinge
på rattet
;
båten svingte rundt neset
;
bilen svingte opp foran døra
;
svinge
rundt på hælen
bevege seg i bue
Eksempel
pendelen
svinger
veksle
,
variere
prisene svingte sterkt
;
svinge
mellom håp og fortvilelse
;
folkemeningen
svinger
igjen
–
slår om
i
presens partisipp
, brukt i ed:
Eksempel
ha deg ut, for svarte
svingende
!
danse, spille
eller
synge swing
ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
Eksempel
musikken
svinget
til tider riktig bra
;
få det til å
svinge
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
svingende
og friskt pianospill
Artikkelside
egg
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
egg
;
samme opprinnelse som
tysk
Ecke
‘hjørne, kant’
Betydning og bruk
slipt kant på skjære-, hogge- og stikkredskap
Eksempel
slipe egg på øksa
som etterledd i ord som
knivsegg
økseegg
kvass, smal fjellrygg
lang rygg i havbunnen
;
ytterkant av banke
Eksempel
fiske på
egga
Artikkelside