Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

framføre 2, fremføre

verb

Opphav

jamfør føre (4

Betydning og bruk

  1. oppføre, spille (på en scene);
    Eksempel
    • framføre et teaterstykke
  2. Eksempel
    • styrets formann framførte en takk;
    • framføre kritikk

forholde

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk ‘holde tilbake, holde fast på’

Faste uttrykk

  • forholde seg til
    • ta stilling til;
      ta hensyn til;
      håndtere
      • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
      • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
      • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
    • ha et bestemt forhold til;
      relatere til
      • tre forholder seg til seks som en til to
  • forholde seg
    • oppføre seg
      • forholde seg rolig
    • være en sammenheng;
      ha seg;
      være (2
      • det forholder seg slik at sykdom henger sammen med livsstil

forholdsordre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ordre om hvordan en skal oppføre seg i en gitt situasjon;

fjolle 2

verb

Betydning og bruk

oppføre seg tåpelig;
snakke tåpelig

fjellvettregel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av flere regler for hvordan en skal oppføre seg i fjellet for å unngå farer

eksemplarisk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • eksemplarisk oppførsel;
  • et eksemplarisk arbeid
  • brukt som adverb
    • oppføre seg eksemplarisk

dåraktig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg dåraktig

dyrefabel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fabel (1) om dyr (1, 1) som kan snakke og oppføre seg som mennesker

dyreeventyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eventyr (1) om dyr (1, 1) som kan snakke og oppføre seg som mennesker

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dust (1; jamfør dustete

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg som en dust