Bokmålsordboka
fjolle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fjolle | fjoller | fjolla | har fjolla | fjoll! |
| fjollet | har fjollet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fjolla + substantiv | fjolla + substantiv | den/det fjolla + substantiv | fjolla + substantiv | fjollende |
| fjollet + substantiv | fjollet + substantiv | den/det fjollede + substantiv | fjollede + substantiv | |
| den/det fjollete + substantiv | fjollete + substantiv | |||
Betydning og bruk
oppføre seg tåpelig;
snakke tåpelig