Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å krige, stride
  • strekke våpen
    kapitulere

veive

verb

Opphav

norrønt veifa

Betydning og bruk

Eksempel
  • veive med armene;
  • gå og veive med en kniv

uskarp

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en uskarp kniv
  2. Eksempel
    • uskarpe bilder

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller plage ved hjelp av skremsler, komme med trusler
    Eksempel
    • true noen med kniv, med juling;
    • true med streik;
    • true noen til å bli med;
    • de følte seg truet på livet;
    • true til seg penger;
    • true med nevenhytte til, etter;
    • true i segtvinge i seg
  2. utgjøre en trussel for, se faretruende ut
    Eksempel
    • fienden truer landet;
    • flere hus var truet av brannen;
    • taket truer med å dette ned;
    • et lavtrykk truer det gode været

tange

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tangi

Betydning og bruk

  1. lav, smal odde, nes
  2. den (spisse) delen av kniv, fil eller lignende som sitter i skaftet
    Eksempel
    • knivtange, filtange
    • stålkniv som er skrudd fast i høveljernet for å stille tykkelsen på sponen

streifsår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lett sår etter kule, kniv eller lignende

springkniv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kniv med blad som spretter ut når en trykker på en knapp

spisebestikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skje, kniv og gaffel til å spise med

spikke

verb

Opphav

trolig av i dialekter spika ‘kløyve, splintre’

Betydning og bruk

skjære (til) med kniv
Eksempel
  • spikke på en trepinne

Faste uttrykk

spatel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin diminutiv av spatha ‘sverd’; fra gresk

Betydning og bruk

mindre kniv- eller spadeformet redskap, særlig brukt til kjemisk eller farmasøytisk arbeid