Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

domfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å felle dom (1, 1)

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget; betinˊga

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Eksempel
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Eksempel
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse

forhåndsdom, forhandsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom som en gjør før en kjenner en sak skikkelig eller før det er felt en rettsdom i saken
Eksempel
  • mediene har felt en forhåndsdom som vil følge ham resten av livet

salomonisk

adjektiv

Opphav

etter Salomo

Faste uttrykk

  • salomonisk dom
    klok, rettferdig dom (etter den dommen kong Salomo ifølge 1. Kong 3,16–28 avsa mellom to mødre)

overhørig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Faste uttrykk

  • sitte noe overhørig
    ikke rette seg etter (en dom eller lignende)

ankefrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frist (2) for å anke (2, 3) en dom eller kjennelse

vilkårsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betinget dom;

verdidom

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (1

Betydning og bruk

særlig i filosofi: vurdering av den moralske, etiske eller estetiske verdien noe har

vedta

verb

Betydning og bruk

  1. beslutte, gjøre vedtak om, fastsette;
    Eksempel
    • vedta en dom, bot;
    • opplest og vedtatt;
    • vedta budsjettet;
    • vedta å utsette saken;
    • vedta en lovendring;
    • bli vedtatt enstemmig;
    • vedta noe med stort, lite flertall
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • vedtatte normer

urettferdig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke i samsvar med rimelig dom, fordeling eller lignende, ikke rett og rimelig
    Eksempel
    • en urettferdig dommer;
    • en urettferdig fordeling av samfunnsgodene
  2. Eksempel
    • en urettferdig beskyldning
  3. i religiøst språk: syndig
    Eksempel
    • (Gud) lar det regne over rettferdige og urettferdigeMatt 5,45