Bokmålsordboka
verdidom
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en verdidom | verdidommen | verdidommer | verdidommene |
Opphav
av dom (1Betydning og bruk
særlig i filosofi: vurdering av den moralske, etiske eller estetiske verdien noe har