Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller
  • gi seg over
    overgi seg; bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (7)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)

grense 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og lavtysk, fra slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Betydning og bruk

  1. linje mellom geografiske områder, for eksempel mellom stater, fylker, eiendommer
    Eksempel
    • grensen mellom Norge og Sverige;
    • grensen er stengt;
    • bo like ved grensen;
    • rømme over grensen;
    • gå opp grensene mellom eiendommene
  2. tenkt linje mellom to tilstander
    Eksempel
    • grensen mellom parodi og satire er hårfin
  3. punkt som ikke kan eller bør overskrides
    Eksempel
    • dette er på grensen av det en kan tåle;
    • det er grenser for hva et menneske skal måtte finne seg i;
    • få dekket utgiftene sine innenfor rimelighetens grenser;
    • det får være grenser for tull;
    • han var på grensen til å gi opp

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få til å endre oppfatning
    • vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
    • den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • nå gikk det over alle grenser
  • sette grenser
    • bestemme hva som er akseptabelt
      • foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
    • bestemme hva som er mulig
      • bare fantasien setter grenser
  • sprenge grenser
    utvide sin innsikt;
    vinne nye erfaringer
    • sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap, miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe(n);
    • tape noe(n) av synemiste øyekontakten med ; se syn;
    • tape terrengbli drevet tilbake, miste oppslutning;
    • ikke være tapt bak en vognse vogn
  2. lide nederlag, bli slått
    Eksempel
    • tape en krig, en sak, en cupkamp
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den tapende part
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • hun har tapt seg;
    • foredraget taper seg på trykk;
    • tråkket tapte seg i urable borte, utydelig;
    • hun har tapt seg flere kilogått flere kilo ned i vekt

Faste uttrykk

  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
  • tape seg
    forringes; miste skjønnheten

sågar

adverb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var ofte vanskelig, det hendte sågar vi måtte gi opp

spill 3, spell

substantiv intetkjønn

Opphav

av spille (3

Betydning og bruk

  1. urolig bevegelse, veksling
    Eksempel
    • høstfjellets spill av farger;
    • nordlysets spill;
    • minespill, muskelspill
    • livlig virksomhet
      • ha, gi fritt spillfritt spillerom;
      • kreftenes frie spill
    • oppstyr
      • kommer han nå, blir det spell
    • lek (1
      • drive sitt spill med endrive ap med en;
      • et spill med ord
    • sammentreff
      • et spill av tilfeldigheter
  2. sport, idrett som det gjelder visse regler for, særlig (lag)idretter der en benytter ball
    Eksempel
    • fotballspill, ishockeyspill, tennisspill, golfspill
    • det å utøve slik idrett
      • ballen er ute av spill;
      • laget viste godt spill;
      • dommeren satte spillet i gang
  3. etter visse regler benytte kort, brikker, terninger og lignende for å vinne over en motpart
    Eksempel
    • så kom det kjærlighet med i spilletinn i bildet;
    • være henfallen til drikk og spill;
    • kortspill, sjakkspill;
    • drive uærlig spillopptre uærlig
    • det å satse penger i håp om fortjeneste
      • lotterispill, hasardspill
  4. det å spille på musikkinstrument
    Eksempel
    • pianospill, felespill
    • jamfør tiurleik;
      fugleleik
      • skyte tiur på spill
  5. det å spille skuespill
    Eksempel
    • det er bare spill fra hans sidehan bare later som;
    • spillet på scenen var av ypperste klasse
  6. enkelt parti, omgang av spill (3, 3)
    Eksempel
    • vinne første spillet
  7. sett med kort, brikker og lignende til å spille med
    Eksempel
    • puslespill;
    • kjøpe et spill til barna
  8. Eksempel
    • trekkspill, munnspill
  9. Eksempel
    • skuespill, lystspill, sørgespill, syngespill, musikkspill

Faste uttrykk

  • avtalt spill
    hemmelig avtale til egen fordel
  • ha en finger med i spillet
    ha innflytelse på noe
  • høyt spill
    ta stor risiko
  • sette på spill
    risikere
  • sette ut av spill
    tvinge (en motstander) til å gi opp
  • slå spillet over ende
    også: brått avbryte noe
  • stå på spill
    være i fare for å gå tapt

selvoppgiing, selvoppgiving, sjøloppgiing, sjøloppgiving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

selvoppgivelse, sjøloppgivelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å gi opp å holde seg oppe, sløvhet, slapp resignasjon

sammen

adverb

Opphav

norrønt saman

Betydning og bruk

  1. i fellesskap, med hverandre, i hop
    Eksempel
    • stimle sammen;
    • sitte tett sammennær hverandre;
    • tromme sammen mye folk;
    • kalle sammen;
    • sammen om noe;
    • hun bodde sammen med foreldrene;
    • han eide hytta sammen med broren;
    • eie noe sammen;
    • snakke, arbeide sammen;
    • drikke et glass sammen;
    • ha barn sammen;
    • bo sammen
  2. mot hverandre
    Eksempel
    • slå hendene sammen;
    • bite tennene sammen;
    • bilene støtte sammen
  3. i haug, i en masse
    Eksempel
    • samle, spare sammensanke i hop;
    • flyte sammengå i ett;
    • blande sammen;
    • rote sammen papirene;
    • snøen var føket sammen
  4. i hop
    Eksempel
    • skyte, slå sønder og sammenhelt, fullstendig ; se sønder;
    • bryte, klappe sammenogså i overført betydning: få sammenbrudd;
    • brette, folde sammen;
    • slå sammen en boklukke;
    • det blir til sammen 800 kronersammenregnet, alt i alt;
    • regne, legge sammensummere, addere;
    • navnene deres nevnes alltid sammeni forbindelse med hverandre;
    • te, lyve
    • dikte, lyve sammen noe;
    • lime, spikre sammen;
    • alle sammen

Faste uttrykk

  • pakke sammen
    også i overført betydning: gi opp
  • skrumpe sammen
    minke
  • stå sammen
    samlet, gjøre felles sak
  • ta seg sammen
    stramme seg opp, konsentrere seg

front

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; fra latin ‘panne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • husets front;
    • bilene kolliderte front mot front
  2. fremste linje av en hær;
    til forskjell fra flanke og rygg
    Eksempel
    • rykke fram på bred front;
    • kjempe på vikende front
  3. aksjonsgruppe
    Eksempel
    • danne en front mot;
    • gjøre felles front mot
  4. skillelinje mellom to luftmasser
  5. område med krig, fremste linje i kamp
    Eksempel
    • kjempe ved fronten
  6. Eksempel
    • på den sosiale fronten

Faste uttrykk

  • ha front mot
    være rettet mot; være i angrep mot
  • med front mot
    vendt mot
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front

desertere

verb

Uttale

deserteˊre

Opphav

gjennom fransk ‘gjøre øde’; fra latin deserere ‘dra fra, gi opp’

Betydning og bruk

rømme fra militærtjeneste, særlig i krig

defaitist

substantiv hankjønn

Uttale

defetisˊt

Betydning og bruk

person som heller vil gi opp enn å kjempe eller jobbe videre
Eksempel
  • krigen skapte mange defaitister