Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Betydning og bruk

  1. avsi dom (1, 1) i en rettssak;
    Eksempel
    • bli dømt skyldig;
    • dømme noen til fengsel;
    • hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
    • den tiltalte ble dømt til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømte
  2. utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
    Eksempel
    • dømme en kamp;
    • dømme i en fiolinkonkurranse;
    • dommeren dømte frispark
  3. gjøre seg opp en mening om;
    Eksempel
    • dømme ut fra seg selv;
    • det får andre dømme om;
    • etter alt å dømme er det umulig
  4. sette seg til doms over;
    Eksempel
    • dømme andre strengere enn seg selv
    • brukt som adjektiv
      • ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

  • den dømmende makten
    domstolene
    • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten

dødsdømt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har fått en dødsdom
    Eksempel
    • sitte på cella sammen med andre dødsdømte fanger
    • brukt som substantiv
      • den dødsdømte blir snart henrettet
  2. dømt til å mislykkes;
    Eksempel
    • prosjektet var dødsdømt fra første stund

dødfødt, daudfødt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er født død
    Eksempel
    • barnet var dødfødt
  2. som på forhånd er dømt til å mislykkes;
    Eksempel
    • en dødfødt tanke;
    • planen var dødfødt

bål

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bál

Betydning og bruk

haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner
Eksempel
  • brenne bål;
  • lage et stort bål til sankthans;
  • bli dømt til å brennes levende på bålet

Faste uttrykk

  • helle/kaste bensin på bålet
    få en situasjon til å eskalere;
    forsterke en virkning
    • forslaget var som å helle bensin på bålet

bigami

substantiv intetkjønn

Uttale

bigamiˊ

Opphav

av bi- (2 og -gami

Betydning og bruk

det å være gift med to personer samtidig
Eksempel
  • bli dømt for bigami

bidrag

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. økonomisk støtte;
    Eksempel
    • gi et bidrag til Kirkens Nødhjelp;
    • barnefaren ble dømt til å betale bidrag;
    • alle bidrag mottas med takk!
  2. medvirkende innsats;
    Eksempel
    • gi et bidrag til diskusjonen

betale

verb

Uttale

betaˊle

Opphav

av lavtysk betalen, av talen ‘telle, betale’

Betydning og bruk

  1. gi ut penger for noe en skylder eller kjøper;
    lønne, gjøre opp
    Eksempel
    • betale for seg;
    • betale husleie;
    • bli dømt til å betale erstatning;
    • betale for middagen;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • ta seg godt betalt
  2. i overført betydning: svi, bøte for;
    Eksempel
    • dette skal du få betale dyrt for

Faste uttrykk

  • betale prisen
    lide for;
    svi (1 for
    • barnefamiliene må betale prisen for lav barnehagedekning;
    • miljøet betaler prisen for videre utvinning
  • betale seg
    lønne seg, svare seg
    • investeringen betaler seg i lengden;
    • ymdykhet betaler seg

besøksforbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ilagt forbud mot å motta besøk i fengselet, ofte med brevforbud i tillegg
    Eksempel
    • de siktede ble fengslet for åtte uker med brev- og besøksforbud
  2. ilagt forbud mot å oppsøke en eller flere personer, ofte for å forhindre vold
    Eksempel
    • bli dømt for brudd på besøksforbudet