Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
158
oppslagsord
nytelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nyte
Betydning og bruk
det å
nyte
(1)
;
(sterk) følelse av lyst eller velbehag
;
glede
(
1
I)
,
fornøyelse
;
nyting
(1)
Eksempel
det var en
nytelse
å høre henne spille
;
seksuell
nytelse
det å konsumere eller innta
;
nyting
(2)
Eksempel
nytelse av alkohol er ikke tillatt
Artikkelside
nyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
njóta
Betydning og bruk
ha stor glede av
;
kjenne velbehag og lyst av
Eksempel
nyte
den vakre utsikten
;
han nøt virkelig livet
;
vi må nyte finværet når vi har det
få
eller
ha nytte eller fordel av
Eksempel
hun nyter stor tillit i befolkningen
;
nyte
visse rettigheter
smake, spise, innta
eller lignende
, ofte med stort velvære
Eksempel
de nøt et glass vin til maten
;
hun nyter alltid en sigarett etter middag
;
nyte rusmidler
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside
masochisme
,
masokisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
masokisˊme
Opphav
etter
navnet
til den østerrikske forfatteren
Sacher-Masoch
1836–1895
Betydning og bruk
det å føle glede eller seksuell nytelse ved å bli påført smerte eller bli ydmyket
;
jamfør
sadisme
Artikkelside
niks
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
nichts
Betydning og bruk
ikke noen
Eksempel
vi fikk
niks
glede av den turen
brukt som
adverb
niks
mer penger
brukt som svarord:
nei
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
null og niks
ingen ting
på null komma niks
på et øyeblikk
Artikkelside
lutter
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘ren, ublandet’
Betydning og bruk
ikke annet enn
;
ren og skjær
Eksempel
gjøre noe av
lutter
omtanke
;
det var
lutter
glede
Faste uttrykk
være lutter øre
høre godt etter
Artikkelside
inspirasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
inspirere
Betydning og bruk
stimulans til kunstnerisk
eller
annen åndelig virksomhet
;
tanke eller idé som setter en i en opphøyd sinnstilstand
Eksempel
jeg trenger inspirasjon for å komme i gang
;
forelesningene var til glede og
inspirasjon
for meg
;
guddommelig inspirasjon
innånding
;
til forskjell fra
ekspirasjon
Artikkelside
hoi
interjeksjon
Opphav
trolig
fra
engelsk
Betydning og bruk
brukt som utrop for å uttrykke undring eller glede
Eksempel
hoi
, her var det liv!
hoi
sann!
brukt som tilrop for å vekke noens oppmerksomhet
;
jamfør
ohoi
Eksempel
hoi, er det noen her?
Artikkelside
hopp
2
II
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt som oppmuntrende tilrop
eller
for å uttrykke glede
Eksempel
hei og
hopp
!
hopp
fallera!
Artikkelside
idel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
utelukkende
,
bare
(
2
II
, 1)
Eksempel
idel
fryd og glede
Artikkelside
moro
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mot
(
1
I)
og
ro
(
1
I)
Betydning og bruk
noe en har glede eller skøy av
;
leven
(2)
;
tidtrøyte
,
underholdning
Eksempel
dans og
moro
;
det ble brått slutt på
moroa
;
uskyldig
moro
;
være full av
moro
;
for
moro
skyld
Faste uttrykk
ha moro av
synes at noe eller noen er komisk
ha lyst til eller interesse av
jeg skulle ha
moro
av å prøve
være/ bli med på moroa
være eller bli med på alt som foregår
;
ta det som følger med
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100