Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

studere

verb

Opphav

norrønt studera, latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; se studium

Betydning og bruk

  1. utdanne seg ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • studere ved Universitetet i Bergen;
    • studere til lege;
    • studere filologi
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • studerende ungdom
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • han er en studert mannutdannet, belest
  2. sette seg inn i;
    granske
    Eksempel
    • han har studert forholdene i landet grundig;
    • studere reiseruten nøye
    • betrakte nøye
      • studere en fra topp til tå
  3. Eksempel
    • jeg studerer på om vi skal slå til;
    • stå og studere på noe

burot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt búa ‘vekst som lager et bu’

Betydning og bruk

høy plante i kurvplantefamilien med finnete blader og en lang, pyramideformet topp med små grågrønne blomster;
Artemisia vulgaris
Eksempel
  • være allergisk mot ugressplanten burot

klimaks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘stige, trapp’; beslektet med klima

Betydning og bruk

toppunkt på et forløp med stigende intensitet;
Eksempel
  • konflikten nådde i går et foreløpig klimaks;
  • dramaet når sitt klimaks i siste akt

kulminere

verb

Opphav

latinsk nydannelse, av culmen ‘topp’

Betydning og bruk

høydepunktet i et forløp eller utvikling
Eksempel
  • interessen har kulminert;
  • flommen kulminerte i natt

kremtopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. topp av stivpisket krem, på kakao, kakestykke eller lignende
  2. kjegleformet konfektbit med fyll

kuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kúfr

Betydning og bruk

rundaktig topp, kul eller lignende

kolofon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ‘topp, avslutning’

Betydning og bruk

tekst med opplysninger om trykkested, trykkeår, opplag og lignende i en bok, ofte på baksiden av tittelbladet

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (3

Betydning og bruk

  1. knaus, haug, fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster

Faste uttrykk

  • i koll
    på hodet, over ende;
    jamfør om kull
    • dette i koll

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

kongslys

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

høy plante i slekta Verbascum med blomster i en aksformet topp eller i knipper langs stengelen