Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
tott
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þáttr
Betydning og bruk
tråd
,
trevl
, hårdusk
Eksempel
være i
tottene
på hverandre
–
slåss
trådlignende utvekst
Eksempel
tarm
tott
Artikkelside
slagsmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mål
(
1
I)
Betydning og bruk
det å slåss, oftest med tørre never
Artikkelside
skille
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skilja
,
egentlig
‘kløyve’
Betydning og bruk
fjerne fra hverandre
Eksempel
skille
barken fra veden
;
skille
to som slåss
sortere, plukke ut
skille
gutter og jenter
;
skille
klinten fra hveten
–
se
klinte
;
skille
fårene fra bukkene
–
se
bukk
(
1
I)
;
skille
seg godt fra noe
–
komme godt fra
;
så skiltes våre veier
–
også: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
gå fra hverandre, ta avskjed
Eksempel
skille
lag
;
skilles
som gode venner
;
skilles
at
separere
være skilt fra kona si
;
de vil
skilles
;
NN er skilt
sprekke, oppløse seg
Eksempel
sausen, fløten
skiller
seg
danne grense, dele
Eksempel
høye fjell
skiller
Østlandet og Vestlandet
danne forskjell, motsetning
det er mye som
skiller
dem
;
det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
vedkomme, rake,
skjelle
(
2
II)
Eksempel
hva
skiller
det deg?
skjelne, holde fra hverandre
Eksempel
hun kunne ikke
skille
dem (ut) fra hverandre
Faste uttrykk
skille seg av med
bli kvitt
skille seg ut
være ulik andre
Artikkelside
fille
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-filla
‘-skinn’
;
beslektet
med
fell
Betydning og bruk
tøyremse
,
lapp
(
1
I
, 1)
,
klut
Eksempel
rive i filler
;
legge en
fille
på såret
som etterledd i ord som
skurefille
særlig i flertall: slitt klesplagg
Eksempel
gå i bare
filler
fnugg
(1)
som etterledd i ord som
snøfille
Faste uttrykk
ikke filla
ikke noe, ikke det grann
så fillene fyker
vilt og ubehersket
slåss så fillene fyker
;
politikerne diskuterer så fillene fyker
Artikkelside
bust
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bu
(
r
)
st
Betydning og bruk
stritt og stivt hår, særlig på dyr
Eksempel
en hund med raggete bust
;
ribben hadde små rester av bust i svoren
del av børste, kost
eller lignende
som består av stive hår eller lignende materiale
Eksempel
en børste med stiv
bust
;
en filbørste med bust av fin ståltråd
;
dørmatte med bust
Faste uttrykk
reise bust
om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
om person: bli sint
;
gjøre motstand
så busta fyker
med stor intensitet
;
på harde livet
slåss så
busta
fyker
;
de kranglet så busta føyk
Artikkelside
beite
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beiti
Betydning og bruk
det å
beite
(
3
III
, 1)
Eksempel
det saftige fjellgresset gir godt
beite
gressmark der dyr beiter gress og andre planter på rot
;
beitemark
(
1
I)
Eksempel
innmark og
beiter
;
slippe kuene på beite
;
et område med gode beiter
i overført betydning
: område en kan få noe ut av
;
beitemark
(
1
I
, 2)
Eksempel
et fristende
beite
for reklamefolk
forspann
av to hester
i overført betydning
:
gruppe
, lag
Eksempel
ha med seg et sterkt beite av gjesteartister
;
slåss mot et sterkt beite utenlandske konkurrenter
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i annen virksomhet
;
begynne med noe nytt
Artikkelside
arvefiende
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fiende fra gammel tid
;
erkefiende
Eksempel
slåss mot en
arvefiende
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100