Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

vord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; beslektet med vare (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • gardvord;
  • hvert menneskes vord

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse, gå igjen
    Eksempel
    • det skulle spøke der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
    • være til stede, dukke opp
      • noe spøker i tankene
    • se stygt ut
      • det begynner å spøke for kornhøsten i år
  2. Eksempel
    • de spøkte og lo;
    • ikke være (til) å spøke medikke være god å komme ut for

skrømt

substantiv intetkjønn

Opphav

av skrømte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var både tusser og skrømt på den gamle gården
  2. Eksempel
    • skrømt eller sannhet
    • bløff
      • halvt på skrømt, halvt på alvor

fantom

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra gresk phantasma ‘drømmesyn’; beslektet med fantasi

Betydning og bruk

  1. dyktig person
    Eksempel
    • være et fantom i storslalåm

dødning, dauding

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (nylig) dødt menneske;
    Eksempel
    • blek som en dødning
  2. Eksempel
    • være redd for dødninger

busemann

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; førsteleddet samme opprinnelse som tysk Butz ‘nisse, spøkelse, forkledd person’, opprinnelig ‘liten, tykk og forkrøplet person’

Betydning og bruk

  1. slem og streng person (som virker skremmende);
    bølle;
    Eksempel
    • en politisk busemann
  2. Eksempel
    • et eventyr om en busemann som røvet barn om natten
  3. størknet snørrklump;