Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

podsol

substantiv intetkjønn

Opphav

fra russisk, av pod ‘under’ og sola ‘aske’

Betydning og bruk

utvasket, lys jord under et humuslag;

plire

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • plire mot sola
  2. blunke lurt;
    glimte
    Eksempel
    • smile og plire med øynene;
    • det plirte i øynene hans
    • brukt som adjektiv:
      • plirende øyne

kikke fram

Betydning og bruk

komme til syne;
Se: kikke
Eksempel
  • sola kikker fram

kikke 2, kike 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

kaste et blikk på;
Eksempel
  • kikke gjennom et hull;
  • kikke i butikkvinduer;
  • kikke lenge på noe

Faste uttrykk

  • kikke dypt i glasset
    drikke for mye alkohol
  • kikke fram
    komme til syne
    • sola kikker fram
  • kikke innom
    besøke som snarest
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer

lufthavn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

større, offentlig flyplass eller sjøflyhavn for sivil luftfart
Eksempel
  • Stavanger lufthavn, Sola

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklinere

Betydning og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Eksempel
    • deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
    • et hunkjønnsord av første deklinasjon
  2. i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
    Eksempel
    • sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
  3. vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;
    Eksempel
    • vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen

orient

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oriens, av oriri ‘stå opp’

Betydning og bruk

  1. del av himmelen der sola står opp;
  2. i bestemt form entall: den østlige delen av verden;
    Østen;
    jamfør Oksidenten
    Eksempel
    • frukt, silke og krydder fra Orienten

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

polarlys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

farget lys, synlig i mørket rundt polene, som kommer av elektriske utladninger fra sola mot jordatmosfæren;
aurora polaris;
jamfør nordlys og sørlys

polarnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i arktiske og antarktiske strøk: årstid da sola ikke kommer over horisonten;
til forskjell fra polardag