Bokmålsordboka
plire
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å plire | plirer | pliret | har pliret | plir! |
plirte | har plirt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
pliret + substantiv | pliret + substantiv | den/det plirede + substantiv | plirede + substantiv | plirende |
den/det plirete + substantiv | plirete + substantiv | |||
plirt + substantiv | plirt + substantiv | den/det plirte + substantiv | plirte + substantiv |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- plire mot sola
- blunke lurt;glimte
Eksempel
- smile og plire med øynene;
- det plirte i øynene hans
- brukt som adjektiv:
- plirende øyne