Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

gjenge 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra flertall av tysk Gang

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • komme ut av gjenge;
    • være i god(t) gjenge
  2. spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
    Eksempel
    • skru en mutter over gjengen;
    • flate, runde gjenger;
    • innvendige, utvendige gjenger
  3. nøklegang i lås
    Eksempel
    • låsgjenge

øyeskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue med øye (1, 7) i stedet for hode (4)

trisse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt triza ‘skrue, spiral’; fra middelalderlatin tricia

Betydning og bruk

hjul med fure for tau eller line;
jamfør trinse (1

treskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue med spiss til å skru i tre

teite

verb

Betydning og bruk

hale eller skru teit, stramme
Eksempel
  • teite (opp) et vant;
  • teite en skrue

stjerneskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue med krysspor på hodet

stillskrue, stilleskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue til å stille (3 inn maskin eller instrument med

snekke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

skrue med trapesformet gjenge til å drive tannhjul eller skyve en tannstang
Eksempel
  • styresnekkepå kjøretøyer

skruemutter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mutter til å skru inn på skrue

skru 2

verb

Betydning og bruk

  1. dreie skrue eller skrueinnretning
    Eksempel
    • skru i en skrue;
    • skru av et hjul;
    • skru av, på radioen;
    • skru opp, ned en parafinlampe
  2. sette i roterende bevegelse
    Eksempel
    • skru ballen i mål
  3. Eksempel
    • skuta ble skrudd ned av drivisen
  4. Eksempel
    • skru utviklingen tilbake;
    • skru prisene i været

Faste uttrykk

  • skru sammen
    sette sammen med skruer