Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 664 oppslagsord

dalsfjording

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra området rundt Dalsfjorden i Sogn og Fjordane
  2. person fra området rundt Dalsfjorden på Sunnmøre

revolver

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av latin revolvere ‘rulle tilbake’

Betydning og bruk

  1. pistol med automatisk magasin som dreier rundt
  2. dreibar del av apparat eller maskin

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

ringe inn

Betydning og bruk

Se: ringe
  1. Eksempel
    • ringe inn oljeflaket med lenser
  2. tegne ring rundt
  3. ringen inn feilen med raudt

ringfot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hos hest: betennelse i beinhinnen og leddbåndene rundt leddet

ritt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av reiten ‘ri’

Betydning og bruk

  1. ridning, ridetur
    Eksempel
    • hesten var svett etter rittet
  2. sykkelløp, sykkelkonkurranse
    Eksempel
    • ‘England rundt’ er et ritt for amatører

ringmerke

verb

Opphav

av ring (1

Betydning og bruk

merke fugler med ring rundt foten
  • brukt som adjektiv:
    • ringmerkede fugler

ringe 4

verb

Opphav

av ring (1

Betydning og bruk

  1. sette ring på
    Eksempel
    • ringe en okse
  2. Eksempel
    • ringe inn noen

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (2)
      • ringe inn oljeflaket med lenser
    • tegne ring rundt
    • ringen inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg sammen i en ring;
    lage ring(er)
    • katten ringet seg sammen;
    • håret hennes ringer seg

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress

resonans

substantiv hankjønn

Uttale

resonanˊs; resonanˊgs

Opphav

fra latin, av resonare ‘gi gjenlyd’

Betydning og bruk

  1. forsterking av lyd ved at omgivelsene rundt lydkilden klinger med
  2. i overført betydning: forståelse, medhold;
    tilslutning
    Eksempel
    • forslaget fant ingen resonans