Bokmålsordboka
ringmerke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringmerke | ringmerker | ringmerka | har ringmerka | ringmerk! |
| ringmerket | har ringmerket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ringmerka + substantiv | ringmerka + substantiv | den/det ringmerka + substantiv | ringmerka + substantiv | ringmerkende |
| ringmerket + substantiv | ringmerket + substantiv | den/det ringmerkede + substantiv | ringmerkede + substantiv | |
| den/det ringmerkete + substantiv | ringmerkete + substantiv | |||
Opphav
av ring (1Betydning og bruk
merke fugler med ring rundt foten
- brukt som adjektiv:
- ringmerkede fugler