Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

svake verb

Betydning og bruk

verb som får endelse i preteritum;
Se: svak
Artikkelside

sterke verb

Betydning og bruk

verb som ikke får endelse i preteritum;
Se: sterk
Artikkelside

førfortid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av før (3

Betydning og bruk

sammensatt verbalform som markerer at en handling er fortidig i forhold til et bestemt punkt i fortiden;
preteritum perfektum
Eksempel
  • i ‘han hadde spist opp all sjokoladen’ står ‘hadde spist’ i førfortid
Artikkelside

a verbo

adverb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

i verbets hovedformer (infinitiv, presens, preteritum og perfektum partisipp)
Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
  1. kreve (med underforstått infinitiv);
    ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • verken kunne eller ville;
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • folket vil frihet;
    • en kan det en vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • at noen kan ville seg så vondt!
    • hva vil du her?
    • ville noen til livs;
    • ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en villet fornærmelse – tilsiktet
  2. med infinitiv: ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • jeg vil ha mat;
    • jeg vil vite det;
    • jeg vil ikke ha deg annerledes;
    • hun vil alltid være best;
    • hva vil du gjøre nå?
    • jeg vil i det lengste tro det
    • om ting:
      • klokka vil ikke gå
  3. om (fram)tid: komme til å
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det
  4. i preteritum om tenkt tilfelle:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du (ha) gjort?
    • hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
    • det ville seg ikke slik
    • i ønskende utrop:
      • bare de ville reise!
  5. med svekket betydning:
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • det vil si – se si (3, 6)
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er svak etter operasjonen;
    • ha svake nerver, svake hjerte;
    • en svak hukommelse;
    • brua ble for svak;
    • et svakt punkt;
    • ha sine svake sider – sine feil og mangler
  2. lite fast, unnfallende
    Eksempel
    • en svak ledelse;
    • være svak i troen
    • vanskelig kunne stå imot
      • være svak for alkohol, smiger
  3. lite dyktig, dårlig
    Eksempel
    • stå svakt i matematikk;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • en svak prestasjon
  4. som har liten kraft, slapp
    Eksempel
    • svak motstand;
    • en svak protest
    • med liten styrke
      • svak medisin, vin;
      • kjenne en svak lukt;
      • høre en svak lyd;
      • rommet var svakt opplyst
    • i liten grad
      • terrenget helte svakt
  5. i språkvitenskap:

Faste uttrykk

  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal
  • svake verb
    verb som får endelse i preteritum
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr; beslektet med størkne egentlig ‘stiv, fast’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke klær, sko
    • som tåler stor påkjenning
      • sterke nerver
  2. Eksempel
    • være sterk i armene;
    • sterk som en bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen hadde en del sterke scener
    • kraftig, intens
      • en sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • føle sterkt for noe;
      • sterk storm;
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterk nedsatt
    • heftig, voldsom
      • være i sterk sinnsbevegelse;
      • komme i sterk fart
  5. Eksempel
    • (ikke) være sterk i regning, engelsk;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  6. med kraftig smak, lukt, virkning
    Eksempel
    • sterk medisin, kaffe;
    • sterkt brennevin
  7. i språkvitenskap:
    Eksempel
    • sterke former av adjektiv – ubestemte former

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    form for bøyning av visse ordklasser, til forskjell fra svak bøyning
  • sterke substantiv
    substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    verb som ikke får endelse i preteritum
Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av sprakk opphavlig preteritum av springe

Betydning og bruk

  1. revne, briste, få sprekker
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk (opp) på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk;
    • regjeringen sprakk på den saken – ble splittet;
    • endelig sprakk nullen – endelig kom det første målet
  2. røpe hemmeligheter, tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  3. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Eksempel
    • NN sprakk totalt på 5000 m – gikk plutselig tom for krefter;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke – begynne å drikke igjen
Artikkelside

skjøtte

verb

Opphav

av preteritum av eldre dansk skøte ‘ha omsorg for’, egentlig ‘ta på skjødet’

Betydning og bruk

passe, ta vare på
Eksempel
  • skjøtte arbeidet sitt;
  • skjøtte gården godt

Faste uttrykk

  • skjøtte seg selv
    passe eller rå seg selv
Artikkelside
Side 2 av 3