Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

valthorn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘skoghorn’

Betydning og bruk

langt, bøyd blåseinstrument av messing
Artikkelside

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tyte (1 og tyte (2 trolig fra barnespråk om noe som stikker fram; samme opprinnelse som tutt

Betydning og bruk

  1. rør eller annet framspring til å helle væske igjennom
    Eksempel
    • tuten på kaffekanna
  2. lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon og annet
Artikkelside

sekkepipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk bagpipe

Betydning og bruk

gammelt blåseinstrument med flere fløyter som er forbundet med en luftbeholder, særlig kjent fra Skottland
Artikkelside

fløyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; trolig beslektet med latin flare ‘puste’

Betydning og bruk

  1. rørformet blåseinstrument
    Eksempel
    • spille fløyte;
    • et musikkstykke for fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Eksempel
    • fløyta gikk for full tid;
    • dommeren blåste i fløyta
Artikkelside

bukkehorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. horn på eller av en bukk (1, 1)
  2. blåseinstrument av bukkehorn (1)
Artikkelside

blåser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musiker som spiller et blåseinstrument;
til forskjell fra stryker
Eksempel
  • et orkester med strykere og blåsere
Artikkelside

basun

substantiv hankjønn

Uttale

basuˊn

Opphav

norrønt basúna, gjennom lavtysk; fra latin bucina ‘horn, trompet’

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: lurlignende blåseinstrument
  3. orgeltone som etterligner tonen i en basun (2)
Artikkelside
Side 2 av 2