Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 1724 oppslagsord

beslektet, beslekta

adjektiv

Uttale

beslekˊtet; beslekˊta

Betydning og bruk

i slekt med;
Eksempel
  • være beslektet med noen;
  • to nær beslektede språk;
  • vi er beslektede sjeler;
  • et beslektet tilfelle
Artikkelside

futteral

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin, opprinnelig germansk; beslektet med fôr (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge brillene i futteralet
Artikkelside

fus 2

adjektiv

Opphav

norrønt fúss; beslektet med finne (4

Betydning og bruk

som ønsker eller har lyst på;
Eksempel
  • være fus på noe
Artikkelside

funn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fundr m; beslektet med finne (4

Betydning og bruk

  1. det å finne noe
    Eksempel
    • gjøre store funn;
    • funn av olje
  2. noe som er eller blir funnet
    Eksempel
    • vise fram funnene fra undersøkelsen i en tabell;
    • analysere det ferskeste funnet fra åstedet
  3. verdifull ting eller person;
    viktig oppdagelse
    Eksempel
    • det var litt av et funn!
    • han er et funn for laget
Artikkelside

fullstendig

adjektiv

Opphav

fra tysk; etterleddet beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. som ikke mangler noe;
    Eksempel
    • et fullstendig svar;
    • en fullstendig oversikt;
    • ha fullstendig frihet;
    • få fullstendig sammenbrudd
  2. brukt som adverb: fullt og helt, aldeles
    Eksempel
    • ødelegge noe fullstendig;
    • alle var fullstendig enige;
    • du har fullstendig rett
Artikkelside

fullbyrde

verb

Opphav

fra lavtysk; etterleddet beslektet med bære (1

Betydning og bruk

sette i verk, utføre;
fullføre, eksekvere
Eksempel
  • fullbyrde dommen
  • brukt som adjektiv
    • fullbyrdet voldtekt
Artikkelside

fus 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med finne (4

Betydning og bruk

førstemann ut i lek
Eksempel
  • nå er det min tur til å være fus
Artikkelside

furore

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av latin furor ‘raseri’; beslektet med furie

Betydning og bruk

stormende bifall;
stor lykke;

Faste uttrykk

  • gjøre furore
    vekke oppsikt
    • boka gjorde furore i USA
Artikkelside

furioso

adverb

Opphav

fra italiensk, opprinnelig fra latin ‘rasende’; beslektet med furie

Betydning og bruk

i musikk: vilt, lidenskapelig
Eksempel
  • spille furioso på pianoet
Artikkelside

furie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin; beslektet med furioso

Betydning og bruk

  1. i romersk mytologi: hevngudinne;
    jamfør erinnye
  2. rasende, skjellende kvinne
    Eksempel
    • jeg møtte en furie av en kvinne;
    • søsteren min kan være en furie
Artikkelside
Side 1 av 173