Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

AD, a.D.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for anno Domini;
jamfør anno
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

opp ad dage

Betydning og bruk

svært lik (en slektning);
Se: dag
Eksempel
  • hun er sin mor opp ad dage
Artikkelside

a 4

preposisjon

Opphav

fra italiensk, samme opprinnelse som ad (2; jamfør a (3

Betydning og bruk

med, i, på, for;
jamfør a cappella og a konto
Artikkelside

a 3, à

preposisjon

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som ad (2

Betydning og bruk

til, opp, på, for;
Eksempel
  • 5 kg à kr 80;
  • gå 10 runder à 2 km
Artikkelside

morganatisk

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgengave’; av gammelhøytysk morgan ‘morgen(gave)'

Faste uttrykk

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett; ekteskap til venstre hånd
Artikkelside

absurd

adjektiv

Uttale

absurˊd

Opphav

fra latin ‘uharmonisk, urimelig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en absurd påstand
    • brukt som adverb:
      • det høres absurd ut
    • brukt som substantiv:
      • det grenser til det absurde
  2. Eksempel
    • absurd teater
Artikkelside

appellere

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

fra latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen med oppfordring, bønn om medhold
    Eksempel
    • appellere til alle gode krefter;
    • appellere til velgerne
  2. Eksempel
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til følelsene
  3. i jus: anke (2, 3);
    jamfør appell (3)
    Eksempel
    • appellere til retten
Artikkelside

in absurdum

adverb

Opphav

fra latin ‘ut i det urimelige’

Betydning og bruk

til det absurde eller urimelige;
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • bort i/borti veggene
    meningsløst, helt galt, absurd
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • sette til veggs
    bringe til taushet ved overbevisende argumenter
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
Artikkelside
Side 1 av 9