Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 395 oppslagsord

viser

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (2

Betydning og bruk

pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Eksempel
  • kortviser, langviser, retningsviser, veiviser, sekundviser;
  • viserne på klokka;
  • viseren stanset på 72 kg

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tennerse tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise segkjekke seg;
    • vis deg nå som en mann!stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer!kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort, ut
    befale å gå bort, ut
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
    også: irettesette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på

visere

verb

Opphav

fra fransk; av latin visus, perfektum partisipp av videre ‘se’

Betydning og bruk

granske et dokument, særlig pass, og påtegne eller stemple det

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, egentlig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

  1. lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
    Eksempel
    • synge en vise;
    • visa om Bendik og Årolilja
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • en halvkvedet vise
    noe som bare er antydet
  • enden på visa
    slutten på det hele

rødt kort

Betydning og bruk

Se: rød
  1. i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
  2. motsigelse, innvending
    Eksempel
    • flere av debattantene burde ha fått rødt kort

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne;
    • være rød i øynene av gråt;
    • et rødt hus
  2. Eksempel
    • politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

  • den røde hane galer
    det brenner;
    det er brann
    • fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk
  • på røde rappen
    med det samme;
    på flyende flekken
  • rød dag
    dag som er markert med rød skrift i kalender;
    fridag
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    • avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • rødt kort
    • i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
    • motsigelse, innvending
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kort
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • virke som en rød klut
    vekke raseri

redskapskultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i arkeologi: kultur (1) slik den viser seg i etterlatte redskaper og redskapsbruk

prov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (1

Betydning og bruk

  1. opplysning eller tegn som viser hvordan en sammenheng er;
    bekreftelse på at noe er sant;
    Eksempel
    • spilleren viste prov på god form
  2. i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
    Eksempel
    • et fellende prov

punktere

verb

Betydning og bruk

  1. sette prikker
    Eksempel
    • punktere en linje
  2. stikke eller få stukket hull på, særlig noe det er luft eller gass inni
    Eksempel
    • punktere trommehinnen;
    • punktere på venstre bakhjul;
    • sykkelen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • et punktert dekk
  3. i overført betydning: ødelegge eller få til å miste futten
    Eksempel
    • utvisningen punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med et punktum etter som viser at lengden er en og en halv gang den opprinnelige lengden

psykolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Betydning og bruk

  1. person som har psykologi (1) som fag
    Eksempel
    • hun gikk til psykolog for å få hjelp til å bearbeide hendelsen
  2. Eksempel
    • forfatteren viser seg å være en stor psykolog