Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

utstyre

verb

Opphav

etter lavtysk egentlig ‘sende ut’

Betydning og bruk

skaffe det nødvendige, forsyne med utstyr
Eksempel
  • være utstyrt med alle hjelpemidler;
  • leiligheten var godt utstyrt;
  • være godt utstyrt fra naturens sidevære velutrustet fysisk eller psykisk

rigge

verb

Betydning og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • en solid rigget skute
  2. gjøre klar for;
    Eksempel
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scenen

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned mastene;
    • de rigget ned utstyret
  • rigge opp
    sette opp;
    stelle i stand
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjøre klar
    • rigge til et langbord

motorisere

verb

Betydning og bruk

utstyre med motor, motordrevne hjelpemidler eller kjøretøy;
legge om til motordrift
Eksempel
  • motorisere friluftslivet;
  • motorisere skogbruket
  • brukt som adjektiv
    • et motorisert kjøretøy;
    • motorisert ferdsel

omadressere

verb

Betydning og bruk

utstyre postsending med ny adresse

møblere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør møbel

Betydning og bruk

utstyre med møbler;
jamfør møblert
Eksempel
  • møblere en leilighet

Faste uttrykk

  • møblere om
    flytte på møblene slik at de blir stående på en ny måte
    • de møblerer om til stadighet

niste ut

Betydning og bruk

utstyre med niste (1;
Se: niste
Eksempel
  • de har nistet ham ut med mat for flere dager

niste 2

verb

Opphav

norrønt nista

Faste uttrykk

  • niste ut
    utstyre med niste (1
    • de har nistet ham ut med mat for flere dager

instrumentere

verb

Opphav

jamfør instrument

Betydning og bruk

  1. arrangere et musikkstykke for orkester;
    fordele et musikkstykkes stemmer på de forskjellige instrumentene;
  2. utstyre med instrumenter
    Eksempel
    • bilen er enkelt, men tilstrekkelig instrumentert

ekvipering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre noen eller utruste noe
  2. eldre betegnelse for forretning (4)

ekvipere

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (2

Betydning og bruk

  1. utstyre med klær
    Eksempel
    • være bra ekvipert;
    • skredderen vil ekvipere hele landet
  2. utruste og klargjøre (skip) til ferd
    Eksempel
    • jekta ble ekvipert