Bokmålsordboka
instrumentere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å instrumentere | instrumenterer | instrumenterte | har instrumentert | instrumenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| instrumentert + substantiv | instrumentert + substantiv | den/det instrumenterte + substantiv | instrumenterte + substantiv | instrumenterende |
Opphav
jamfør instrumentBetydning og bruk
- arrangere et musikkstykke for orkester;fordele et musikkstykkes stemmer på de forskjellige instrumentene;
- utstyre med instrumenter
Eksempel
- bilen er enkelt, men tilstrekkelig instrumentert