Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

skyld 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • landskyld, jordskyld
  2. Eksempel
    • bekjenne sin skyld;
    • forlat oss vår skyld – Matt 6,12
  3. ansvar for skade, feil, uhell
    Eksempel
    • gi en skylden for noe;
    • legge skylden på andre;
    • det var jeg som fikk skylden for uhellet;
    • være uten skyld i det som skjedde;
    • ta på seg skylden for noe
  4. Eksempel
    • for ens skyld – av omsorg for, interesse for en;
    • for sikkerhets skyld – av hensyn til sikkerheten ; se sikkerhet

Faste uttrykk

  • for en gangs skyld
    for en enkelt gang
  • for skams skyld
    for å unngå skam
Artikkelside

skyldt, skyld 2

adjektiv

Opphav

norrønt skyldr, egentlig ‘som en skylder å forsørge’

Betydning og bruk

Eksempel
  • de var nær skyldt eller skyld(e)
Artikkelside

skylde

verb

Betydning og bruk

  1. stå i, ha gjeld
    Eksempel
    • skylde en penger;
    • skylde 250 000 på et hus
  2. ha plikt til (å gi)
    Eksempel
    • skylde å gjøre oppmerksom på noe;
    • skylde en svar;
    • du skylder meg en forklaring;
    • skylde en stor takk

Faste uttrykk

  • skylde på
    legge skylden på
Artikkelside

påføring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være årsak til noe
    Eksempel
    • påføring av skyld og skam
  2. det å føre på
    Eksempel
    • påføring av maling
Artikkelside

dalle

verb

Opphav

jamfør islandsk dalla ‘blafre’; beslektet med dille (2

Betydning og bruk

vimse, dilte
Eksempel
  • jeg er ikke kommet hit for å dalle;
  • hun går og daller hjemme

Faste uttrykk

  • dille og dalle
    gjøre noe for moro skyld;
    fjase
Artikkelside

dille og dalle

Betydning og bruk

gjøre noe for moro skyld;
fjase;
Se: dalle
Artikkelside

rettferdiggjøre

verb

Betydning og bruk

  1. frita for skyld;
    bevise sin uskyld
    Eksempel
    • rettferdiggjøre seg
  2. gjøre berettiget;
    forsvare, unnskylde
    Eksempel
    • én urettferdighet rettferdiggjør ikke en annen
  3. i religiøst språk: gi syndsforlatelse og del i det evige liv
    Eksempel
    • bli rettferdiggjort ved tro
Artikkelside

rive kjeft

Betydning og bruk

krangle, skjelle (for moro skyld), skråle;
Se: rive
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden
Artikkelside
Side 1 av 11