Bokmålsordboka
skyldt, skyld 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skyld | skyldt | skylde | skylde |
| skyldt | skyldt | skyldt | |
| skyldte | skyldte | ||
Opphav
norrønt skyldr, egentlig ‘som en skylder å forsørge’Betydning og bruk
Eksempel
- de var nær skyldt eller skyld(e)