Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

gjeldende

adjektiv

Opphav

av gjelde (1

Betydning og bruk

  1. herskende, bestående
    Eksempel
    • etter gjeldende regler;
    • gjeldende

Faste uttrykk

  • gjøre krav gjeldende
    framsette et krav om å få noe (penger, landområder eller lignende)
    • de gjorde sitt krav gjeldende mot selskapet;
    • leieboerne gjorde kravet gjeldende mot huseieren
  • gjøre seg gjeldende
    hevde seg, bli lagt merke til
    • norsk litteratur gjør seg gjeldende i utlandet;
    • kulden gjør seg gjeldende neste uke

gjelde 1

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’

Betydning og bruk

  1. jamfør gjeldende;
    ha (en viss) verdi, bli holdt for, gå (for)
    Eksempel
    • han gjelder for å være sterk;
    • kvitteringen gjelder som garanti
  2. stå ved lag, være gyldig
    Eksempel
    • billetten gjelder i to uker
    • i spill, lek og lignende:
      • dette gjelder ikke, det gjelds ikkeer ikke tillatt etter reglene
  3. angå, dreie seg om
    Eksempel
    • når det gjelder penger, så er ikke det noe problemmed hensyn til;
    • her gjelder det å bruke fantasi;
    • når det virkelig gjeldernår det kniper, blir alvor;
    • gjelder det!nå må en skjerpe seg;
    • det gjelder livet;
    • det gjelder oss alle

gjelde 2

verb

Opphav

norrønt gelda

Betydning og bruk

fjerne kjønnskjertlene, kastrere

rettshjemmel, rettsheimel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rettslære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vitenskap om gjeldende rett

retterbot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt réttarbót ‘forbedring av retten’

Betydning og bruk

om eldre forhold: kongelig forordning om forandring i gjeldende rett

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

kraft 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; også påvirkning fra tysk

Betydning og bruk

  1. drag i eller press på en gjenstand;
    påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
    Eksempel
    • elektriske krefter;
    • magnetiske krefter
  2. Eksempel
    • elektrisk kraft
  3. Eksempel
    • ta i av alle krefter;
    • mat og hvile gir nye krefter;
    • ha ungdommens fulle kraft
  4. arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
    Eksempel
    • legge all sin kraft i arbeidet;
    • utnytte sine evner og krefter
  5. helse, det å være frisk
  6. driftig, ledende person
    Eksempel
    • hun var en drivende kraft i det lokale kulturlivet;
    • de ledende krefter i partiet
  7. Eksempel
    • la yngre krefter få slippe til
  8. maktfaktor, (skjult) virksomhet
    Eksempel
    • det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
  9. iboende evne, styrke
    Eksempel
    • plantens legende kraft;
    • hennes ord hadde en forunderlig kraft;
    • være fylt av en indre kraft
  10. Eksempel
    • sette ut av kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av
      • i kraft av kunnskap og erfaring
    • med hjemmel i
      • i kraft av loven
  • komme til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
    • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
  • sette i kraft
    sette i verk
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober

markere seg

Betydning og bruk

vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg;
Eksempel
  • han skal alltid markere seg på møtene;
  • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort