Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

vrede

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veiði, reiði; jamfør vred

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta hevn i vrede;
  • hellig vrede;
  • Guds vrede

vred

adjektiv

Opphav

norrønt vreiðr, reiðr; beslektet med vrang og vri (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli mektig vred;
  • være vred på noen

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

nemesis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘vrede, guddommelig hevn’

Betydning og bruk

  1. rettferdig straff, særlig for overmot;
    skjebnens rettferdige gjengjeldelse
    Eksempel
    • det går en nemesis gjennom livet
  2. Eksempel
    • hun møter sin nemesis i kvartfinalen

harme 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sinne, vrede, indignasjon
Eksempel
  • føle harme;
  • vekke harme

sjalusi 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; se sjalu

Betydning og bruk

(sterk) følelse (2) av smerte og vrede overfor noen;
det å være sjalu, skinnsyke
Eksempel
  • plages av sjalusi

raseri

substantiv intetkjønn

Opphav

av rase (2

Betydning og bruk

voldsomt sinne;
harme, vrede
Eksempel
  • bli hvit av raseri

fortørne

verb

Opphav

av lavtysk torn ‘vrede’; av for- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de lot seg fortørne av tv-serien

Nynorskordboka 0 oppslagsord